ALBUM: Det er ikke mange forunt å spille for et fullsatt Wembley Stadium i løpet av karrieren. Enda mindre når du knapt har rukket å gi ut debutplata di. Nå skal det jo selvsagt legges til at Sigrid ikke sto øverst på plakaten, men poenget står like fullt – du får ikke æren av å åpne for Maroon 5 på en såpass prestisjefull jobb uten at du har noe helt unikt ved deg.

I all enkelhet, Sigrid Solbakk Raabes artistgjerning er så langt det man må kunne sortere i kategorien «kometkarriere». Etter at «Don’t Kill Me Vibe» dukket opp og klasket deg vennlig, men selvsikkert i ansiktet for seks år siden, har det for det meste bare vært opp og fram for stjerneskuddet fra Ålesund.

Flere lag

Den velskrudde debuten, «Sucker Punch», satt som et skudd. «How to Let Go» løser problemet «den vanskelige andreplate» på utsøkt vis. Ikke bare sementerer den Sigrid som en skarpskodd popsanger, den maler også et bredere bilde av henne som artist. Fra de sjelfulle tonene av åpningslåten, «It Gets Dark», via disco-anthemet «Mirror» til den dvelende avslutningslåta «High Note» viser hun at hun har flere strenger å spille på både musikalsk, men også at hun har mange lag i det vokale uttrykket: Fra det enkle og nære til det dramatiske og kraftfulle.