Ren spansk fryd

I lille Javi bor en stor nysgjerrighet av den typen som så uforvarende avdekker dype og vanskelige sannheter. Møt ham i «Hjertets hemmeligheter» - en fryd av en film.

Baskiske Montxo Armendariz er allerede prisbelønt fra Berlin i fjor for denne perlen, og i år kan han vinne Oscar for en film som må gå rett hjem hos folk og dyr flest. Skildringen av ti år gamle Javis storøyde møte med voksenverdenen er ikke bare utrolig morsom, den er skarp, rørende, klok og inviterer til gjenkjennelse for noen hver.

Selv om handlingen er lagt til Navarra i de tidlige 60-åra, der Javi (Andoni Erburu) og hans eldre bror Juan (Alvaro Nagore) bor hos tantene Rosa og Maria, mens de går på presteskole. En gang i måneden drar de hjem til landsbyen og moren, en enke, som tas vare på av en taus bestefar og onkel Antonio (Carmelo Gsmez). La oss si at onkelen tar overmåte godt vare på den tapre moren.

Men livet skal altså utforskes, det være seg eventuelle spøkelser, fars død, mysteriet «beising», ateistbestefarens grumme skjebne i det hinsidige, kameratens triste hjemmeforhold eller tantenes mangel på ektemenn.

Unge Erburu er et funn som Javi. Han stiller sine omsvøpsløse spørsmål uten den påtatte veslevoksenheten barn ofte pådyttes på film, men med ekte, direkte forundring.
«Hjertets hemmeligheter» tar for seg store spørsmål om alt fra kirkelig dobbeltmoral til menneskelige overlevelsesmekanismer. Det er befriende og underfundig gjort. Om det handler om unger, dreier det seg i enda større grad om voksne og voksnes liv. Det kan som kjent være oppskrytt, oppdager vår venn. Men han ser jo det gode, også. Gå på kino og bli litt gladere.