Rens Kårstø - fort!

KLIMA: Åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg.

VELKOMMEN HJEM fra rally-VM! Vegard Ulvang og jeg ser fortsatt fram til skituren vi har avtalt, og håper at skiføret holder til midten av mars. Vi har konkrete forslag til klimatiltak som vi vil diskutere med deg. Vi er også spent på å høre om dine egne planer.

LENGE FØR den tid, alt denne eller neste uke, skal regjeringa di bestemme seg for hva som skal skje med rensinga av gasskraftverket på Kårstø etter at en rapport fra NVE utsatte mulig rensestart til 2011, og oppgraderte kostnadene betraktelig. Hvis Dagsavisen 17.02 har rett, kommer olje- og energiminister Enoksen til å foreslå at fanging og deponering av CO2-utslippene skal utsettes til etter at det forhåpentlige renseanlegget på Mongstad er bygd ut i 2015.Vi håper ikke du hører på et sånt forslag. Vi tror du ser helheten. Vi forventer egentlig at du viser at du mener alvor med klimaengasjementet ditt. Hva skal vanlige folks klimavennlige valg være godt for hvis du forsømmer de store nasjonale beslutningene?

GASSKRAFTVERKET på Kårstø fyres trolig opp for fullt fra oktober. Det kommer til å slippe ut 1,3 millioner tonn CO2 i året. Det er ille nok å vente på rensing til 2011, om vi ikke skal først vente på en mulig beslutning i 2015, og som det vil ta nye år, og nye millioner tonn klimagassutslipp, å realisere. En Subaru Forester Rally Edition (Petter Solberg reklamerte for den i avisene i forrige uke) slipper ut 200 gram CO2 per km. I snitt kjører bilister i Norge godt og vel fire mil om dagen. Med et årlig utslipp på 3.1 tonn CO2, kan dermed langt over 400 000 nye Subarubiler rulle på norske veger før klimagassutslippene er på nivå med Kårstøanlegget. Og hvem kan laste den som kjøper en slik bil hvis Kårstø ryker? Regjeringa di ønsker at vi skal kjøpe mer klimavennlige biler enn disse tunge firehjulstrekkerne, og har prøvd å legge til rette for det gjennom den avgiftsomlegginga som kom ved nyttår. Tunge biler ble dyrere. Men hvem blir motivert til å kjøpe en mindre og lettere bil hvis regjeringa selv lar klimamonsteret på Kårstø dure i veg, ikke bare i tre år, men minst åtte, eller ti år? Hvor er sammenhengen? Hvorfor bry seg i det hele?

I KLIMAKAMPANJEN Hvit Vinter har vi tatt til orde for at de enda mer klimavennlige bilene som kan fylle biobensin skal bli billigere, slik at vi kan få flere pumper med E85 enn de to vi har i Norge i dag. Vi opplevd en enorm pågang fra folk etter at Vegard Ulvang viste (på NRK) at han fyller ren biodiesel på sin bil. Det finnes minst 20 000 bruktbiler som kan fylle 100 % biodiesel basert på raps i Norge, men bare fire pumper. Hvorfor jobbe for at dette blir kjent, og for at oljeselskapene bretter ut et større nettverk av pumper for biodrivstoff, hvis pipene på Kårstø skal få stå der og ryke, helt uten begrensinger? Vi ville lokke bedrifter som lever av snø på banen, og få en stafett av klimatiltak vinteridrettsbedrifter i mellom. Men hvorfor skal f.eks sportsbutikk-kjedene installere varmepumper eller kjøpe drivstoff-fleksible biler når de kjenner til Kårstø-tallene? Kan vi si at alle tiltak monner, uaktet hva politikerne gjør

DU VAR SELV til stede på Ullern videregående skole, da Bjørnøy lanserte Miljøverndepartementets egen klimakampanje. Hennes departement har sendt filmen «En ubehagelig sannhet» til alle videregående skoler. Men hva skal ungdommene tenke når de se alt det alvorlige av konsekvenser overalt på kloden som Al Gore peker på - og samtidig leser hva som kanskje ikke skjer på politisk nivå i Norge? Vil de liksom trøste seg med at Stoltenberg tross alt skal kjøpe kvoter for de statlige flyreisene? Har du ikke et ansvar for å gi dem håp? Vi kjenner til argumentene om de mye billigere klimatiltakene i u-land. Hvis avisene gjenga deg rett fra sist landsstyremøte i Ap, sammenlignet du prisen på rensing av Mongstad (du har vel ikke alt droppet Kårstø?) med vern av regnskog per kilo CO2, til sistnevnte soleklare favør. Å verne regnskog er viktig nok. Regnskog binder karbondioksyd. Men selv idrettsfolk forstår at å verne regnskog ikke er å kutte i klimagassutslipp. Utslippene må kraftig ned, skal vi være noenlunde i nærheten av den 2-gradersbegrensningen av global oppvarming som Norge har satt som mål. Utslippene må ned med et sted mellom 50 til 80 prosent fra dagens tall, sier forskere på Cicerosenteret.

VI MÅ DERFOR gjøre begge deler: Finansiere klimatiltak i andre land, og rense våre egne utslipp. Det er ikke bare et viktig budskap til oss enkeltmennesker innenlands hva du gjør på Kårstø, det er også et viktig signal til andre land at petroleumslandet Norge endelig gjør noe som virkelig betyr noe. Vi ber deg tenke som en statsmann, ikke som sosialøkonom alene. Vi har også hørt argumentene om at renseanlegget på Kårstø blir gammeldags, og at opplegget på Mongstad skal bli så mye billigere. Vi tror ikke det går an å vedta en slik utvikling, og så sette seg ned og vente. I nyttårstalen framstilte du Mongstad som vår månelanding. Det er ikke en liten ingeniørbedrift å lande et renseanlegg på Kårstø, heller. Men tror du USA tenkte sosialøkonomisk om romfartsprogrammet? Tror du Kennedy tenkte at vi skal nok endelig komme oss på månen, men vi skal vente til det blir skikkelig kostnadseffektivt? Parallellen din til USAs intense romprogram er presis nok. Bare vi innser at vi også har et kappløp - med tida.

AKER HAR BEDT om å prøve ut en teknologi de ikke er ferdige med, og rense bare litt av Kårstø. Vi ber deg hente inn et utenlandsk selskap som kan levere nå, mens du lar norske ingeniører jobbe med anlegget på Mongstad. Vi skulle ønske vi ikke måtte kjefte: Men Enoksen har somlet i halvtannet år. Det eneste som har skjedd siden Soria Moria-erklæringa, er en NVE-rapport som forteller at anlegget blir dyrere enn planlagt, og først kan være på plass i 2011. Ingen prosjektorganisasjon er satt ned. Ingen juridisk enhet er på plass.Norge har råd til å rense både Kårstø og Mongstad. Vi er blitt søkkrike på ei vare som skaper den globale oppvarminga vi frykter. Det skulle bare mangle at vi ikke tok skikkelig i - og prøvde det vi kunne. Vi kan miste isbjørnen. Vi kan miste øyer og land hvis havet stiger for mye. Vi kan miste snøen vi er glade i. Vi har ikke råd til å la være å rense Kårstø.