Renstemt vokalklang

Fortrolig musikk i uvante harmonier.

Mitsuko Uchida, klaver

Autoritativt og følsomt. Nordic Voices Stilsikkert.

CD: Denne gang har Trio Mediæval beveget seg bort fra middelalderrepertoaret, og gitt seg folketonene i vold. Det vekker store forventninger, etter at vi ved tidligere anledninger har hørt dem presentere biter av det på konsert. I kveld lanserer de den nye cd-en på ECM live under Ultima, i Kulturkirken Jakob.

Fortsatt er det den homogene vokalklangen som skiller dem fra alle andre med det samme repertoaret på plakaten. Klangen – og slagverket til Birger Mistereggen. Det er til gjengjeld et funn. Han tar for seg av trommer og munnharpe, men er kresen i valget av virkemidler, lesser ikke folketonene ned med fremmed gods. Snarere kan vi si at han aksentuerer de musikalske poengene, løfter dem fram og fordyper dem, på en måte som musikken og framføringene vinner på.

Hva så med det vokale? På den breie presentasjonen av Trio Mediæval under Festspillene i Bergen, påtalte flere at uttrykksspektret tenderte mot å bli for smalt. I folketoneutvalget merkes det i rendyrkingen av den homogene klangen, som nesten fungerer som stilisering. På mange måter er det en lise.

Men dét er ikke uten videre arrangementene, av bl.a. Linn Andrea Fuglseth og Tone Krohn. De har vridd harmoniseringene mot en slags lettere modernistiske modalitet, som ofte virker distanserende, i sanger som på mange måter har sin styrke i å være noe av det mest fortrolige vi kjenner.

Men vakkert låter det, hele utgivelsen gjennom.

Det står en kø av nye Beethoven-utgivelser og venter for tida, signert førsteklasses utøvere. Vi begynner med en av de virkelig store, Mitsuko Uchida, som konsentrerer seg om to av de siste sonatene, opus 101 og den legendariske Hammerklaver-sonaten, opus 106. Dette er erklært esoterisk Beethoven-repertoar, men paradoksalt nok likevel blant det mest innspilte.

Hva har så Uchida å komme med, som rettferdiggjør nok én versjon? En sikker formfølelse, i stand til å bære oss selv gjennom de enorme spennene i Hammerklaver-sonaten. Det er fristende å si: bærer oss uanstrengt, hvis ikke ordet ’uanstrengt’ låt så feil i tilknytning til dette enorme verket. Men det er likevel noe fortrolig og innforstått i Uchidas verkoppfatning, som hun ikke minst formidler gjennom sitt anslag på tangentene. Det har den gode kombinasjonen av å være bløtt og fast, som å bli tatt i på en god måte. Autoritativt og følsomt på en gang, mildner det liksom kaskadene av energi som Beethoven slynger ut mot oss. Og så får hun den svære Adagio-satsen til å synge, inntrengende og nærgående som få.

Nordic Voices er et vokalensemblet som ikke minst har vist sin styrke i et nyere repertoar. Nå er de ute, med ny platekontrakt på Chandos, og i helt annen musikk, fra første halvdel av 1500-tallet. De følger trenden om å sette sammen et utsnitt av tidas komponister med tilknytning til et sted, nærmere bestemt Karl V’s hoff, bl.a. Morales, Gombert og Manchicourt. Og det er overbevisende gjort – overbevisende, men en tanke monotont i lengden.

Det er egentlig ingen innvending mot fortolkningene, bare en konstatering av helhetseffekten av utgivelsen.