I DEN LIBERALE staten har det vært antatt at det er borgerens rett og plikt å holde øye med statens maktbruk. I en samtid som stadig oftere finner behov for å suspendere et slikt utgangspunkt for samfunnsdannelse og erstatte det med lysegrønne lys for systematisk utnyttelse av muligheter for staten til å holde øye med borgere, trengs det debatt ved forséring av veikryssene. Ytterst fortjenestefullt har Dagbladet, blant annet på lederplass, rettet søkelys mot en utviklingen som på Vestlandet har funnet sitt treffende uttrykk i ordtaket «Fanden er farligst når han kjem på sokkelesten». Således kommenteres EUs datalagringsdirektiv i lederartikkel 22.april. Det vil bli innført i Norge og i overskuelig fremtid kartlegge, for statens bruk, borgerenes tele-samkvem med hverandre: Hvem har kontakt med hvem, hvor ofte, hvorfra og hvor lenge. Hjemme og ute. Altså brukernes atferd. Den er det all mulig grunn til å betrakte med mistanker i beredskap.Hensikten er å ha lett tilgjengelig personopplysninger som kan komme til nytte når det eventuelt oppstår mistanke om at Ola og Kari har noe skummelt for seg. Hva som skal defineres som «skummelt» er det juristene i Justisdepartementets politiavdeling som nå mediterer over. Nylig har vi kunnet notere oss at kirkestatsråd Giske har vigslet Norsk Tipping til tilsynsmyndighet for karaktersvake, norske spillere på Statens automater. Det er antagelig bare et tidsspørsmål når vi får elektroniske pasientjournaler knyttet til en sentral enhet.