Rentefesten i bankene

Ingress

Meninger

Denne uka la flere av de store bankene fram sine resultater for tredje kvartal. De var ifølge finanspressen eventyrlige. Tallene viser en resultatutvikling fra tilsvarende kvartal i fjor på 10 prosent i gjennomsnitt for de største bankene. DNB hadde en resultatvekst på 11 prosent, mens Handelsbanken økte sitt overskudd med 24 prosent. Alt dette til tross for at utlånsveksten er beskjeden.

Hovedforklaringen på banksjefenes brede smil er økt rentemargin. Mens bankene tidligere holdt en nøktern avstand til Norges Banks styringsrente, er marginen økt betydelig for bankenes kunder. Boliglånskunder betaler nå om lag fire prosent for boliglån med god sikkerhet, mens de tidligere, før finanskrisen, ville ha betalt halvannen prosent mindre. Det skyldes flere forhold. Dels er rentenivået så lavt at kundene «tåler» det de blir tilbudt. Dels er konkurransen mellom bankene svak. Dessuten har myndighetenes krav til bankenes egenkapital blitt skjerpet etter finanskrisa for å gjøre bankene mer robuste mot sjokk og svingninger. Faller bankene, er helvetet løs.

Disse kravene har bankene skjøvet foran seg ved renteøkningen som kom i vår. Som kjent har Norges Banks styringsrente ligget fast i over halvannet år. Likevel fant DnB det i vår maktpåliggende å øke boliglånsrenta, med henvisning til nye krav fra myndighetene. Banksjef Rune Bjerke skyldte på regjeringen. Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen slo tilbake. For det første hevet banken renta før den visste hva de nye kapitalkravene var. For det andre har banken hatt så god inntjening at den ville klare kapitalkravene uten denne renteøkningen. Nå ser vi resultatet, det Dagens Næringsliv kaller «DnB-sjefens rentefest».

Nå er ikke himmelen helt skyfri. Mengden usolgte nye boliger hoper seg opp, ifølge sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse. De to siste månedene er det blitt solgt 35 prosent færre boliger på Østlandet enn i samme periode i fjor. Salgstallene av nye boliger legges fram annenhver måned og fanger opp andre klare tegn på en utflating og svak nedgang i boligprisene. Det kan selvsagt øke faren for tap i bankene. Det aller meste tyder imidlertid på at utviklingen i boligmarkedet er sunn, at den unaturlig sterke prisveksten bremser opp. Uansett er det ingen grunn for bankene til å sutre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook