Replikk til Murrays bemerkninger

Tidvis godt, men litt for pratsomt fra amerikansk novelledebutant.

BOK: Leger, indisk familiebakgrunn, sommerfugler, Darwin, hemmeligheter, drømmer, flokete fortid, forlatte mennesker og samlere - dette er elementer som går igjen i amerikaneren John Murrays første novellesamling. Også Murrays framstillingsmåte er lik fra novelle til novelle; de er relativt lange og tette med bilder, og vekselvirkningen mellom fortid og nåtid er gjennomgående. Det er imidlertid stor forskjell på novellenes kvalitet - det er toppen halvparten av de åtte novellene som virkelig er gode.

Først og fremst kommer dette av at Murray har en tendens til å bli litt for pratsom og litt for glad i språklig utsmykking.

Veves sammen

De fleste novellene er bygd opp rundt flere handlingstråder. I den gode tittelnovellen møter vi Maja og hennes mann. De er begge kirurger, men har svært forskjellig syn på livet. Gjennom mannens sommerfuglinteresse får vi høre om hans eget behov for kategoriseringer, bestefarens teori om sommerfuglenes beskyttelseslikhet, søsterens skjebne, og om det kompliserte forholdet til Maja.

For mange historier

Alle disse historiene veves frik-sjonsfritt sammen og kaster lys over hverandre.

Men de ulike delhistoriene i novellene får ikke alltid en slik utfyllende funksjon.

Murray har i flere av novellene litt for mange historier å fortelle, og resultatet blir ofte at sammenhengene mellom dem virker anstrengte. Dette er eksempelvis tilfelle i «Alle elvene i verden», der fortellingen om far og sønn forstyrres av beretningen til farens nye samboer.

Hennes erfaringer som hjelpepleier i krigsherjede områder oppleves i denne forbindelse som en lite interessant digresjon.

Muligens er det Murrays sans for detaljer som gjør at han stadig uttrykker seg gjennom metaforer. Av og til viser han seg som en fremragende betrakter, men forkjærligheten for bilder tipper tidvis over i klisjeer som: «Jeg følte meg som lys i Lysenes by.»

På sitt beste er «Noen få, korte bemerkninger om tropiske sommerfugler» engasjerende lesning, men den er altfor ujevn til å bli noe annet enn nettopp en kort bemerkning.