Republikansk trassalder

Republikanerne mener president Barack Obamas kandidat som høyesterettsdommer er et godt alternativ, men giftig, politisk sabotasje er viktigere.

MIAMI (Dagbladet): Da den erkekonservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia uventet døde i februar, vippet maktbalansen i USAs øverste domstol. Nå står fire konservative mot fire liberale dommere. Snart skal domstolen behandle særdeles sensitive politiske saker som Obamas dekret, som gir flere udokumenterte innvandrere lovlig opphold i USA, forsikringsdekning av prevensjonsmidler, støtte til fagforeninger, abortrestriksjoner og kvotering av minoriteter til studieplasser. For Obama er utnevnelsen en mulighet til å legge premisser for domstolen i tiår framover. Republikanerne mener på sin side at folkets røst må høres i høstens president- og kongressvalg før de i det hele tatt vil vurdere en eneste kandidat. Dermed brygger det opp til et skyhøyt politisk spill midt i en allerede eksepsjonelt opphetet amerikansk valgkamp.

Obamas kandidat, Merrick Garland (63), framstår som noe grå, men usedvanlig godt kvalifisert. Han er i dag øverste dommer i den spesielt viktige U.S. Court of Appeals for the D.C. Circuit. Han er dessuten utdannet ved prestisjetunge Harvard og har både vært partner i advokatfirma og jobbet for påtalemyndigheten. Han blir også beskrevet som en politisk moderat dommer, og flere republikanske senatorer har beskrevet ham som det mest spiselige alternativet. I 1997 ble han godkjent av Senatet til sin nåværende jobb støttet av 32 republikanere — deriblant nåværende justiskomitéleder Chuck Grassley og majoritetsleder Mitch McConnell som leder an i kampen mot Obamas utnevnelse. Nå snakker republikanerne heller om å gjøre ham til en politisk piñata.

Presidenten kunne
ha satset på en særdeles liberal kandidat med minoritetsbakgrunn. Det sittende Senatet ikke ville ha godkjent henne, men det kunne ha mobilisert velgere for demokratene i høstens valg. I stedet valgte han en svært moderat, middelaldrende og hvit mann. Det er trolig nettopp for å gjøre det vanskeligst mulig for sårbare republikanske senatorer på valg i demokratiske stater å si nei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sannsynligheten for at nominasjonen faktisk blir godkjent av Senatet, er likevel liten. For det første må Obama klare å ovebevise McConnell om å åpne opp for en høring. Deretter må Obama få minst fem republikanske senatorer til å stemme sammen med demokratene. Dersom en senator så forsøker en høyst sannsynlig filibuster, trenger Obama støtte fra hele 14 republikanere for å bryte den.

Foreløpig står McConnell som en trassig toåring og hyler nei til alt Obama sier. Han mener presidenter ikke skal utnevne høyesterettsdommere i valgår og kaller det «Biden-regelen». Slik viser han til uttalelser Obamas visepresident, Joe Biden, kom med som senator om å unngå at utnevnelser ble rammet av politisk spill. Han vil heller at folket skal stemme først slik at en ny president kan komme opp med en kandidat. Det McConnell imidlertid ser glatt bort fra, er at det amerikanske folk tok en tydelig beslutning i 2012 og valgte Obama med klar margin til president fram til januar 2017. En fersk meningsmåling fra CNN viser også at hele 66 prosent mener Obamas kandidat bør få en høring i Senatet. Dessuten er grunnloven krystallklar: Presidenten nominerer. Senatet godkjenner eller godkjenner ikke. Å simpelthen droppe å vurdere presidentens kandidater er rein sabotasje.

Situasjonen føyer seg inn i den snart endeløse rekken av uansvarlige, republikanske forsøk på å underminere Obamas presidentskap. Erkekonservative republikanere viser igjen at de ikke har noen intensjoner om å samarbeide, men heller tjener på å ødelegge og komme med hysteriske påstander om at Obama ønsker å rive i stykker USA. Imidlertid er bildet sammensatt. Flere av republikanerne, som er på valg til høsten, sitter nemlig usikkert som senatorer fra delstater hvor demokratene står sterkt. Kelly Ayotte fra New Hampshire er for eksempel allerede under hardt press, og kort tid etter at Garland ble presentert, brøt hun med McConnell og var villig til å møte ham.

Striden kan
kanskje gjøre McConnell populær på høyresiden i eget parti, men det kan også bidra til at partiet taper både flertallet og presidentvalget. For Obama vil det være et alvorlig nederlag dersom han ikke klarer å få utnevnt en ny høyesterettsdommer. Ved å skape dramatisk splittelse rundt selv en konsensuskandidat, er det republikanerne som må ta størsteparten av skylda for situasjonen. Den største taperen er uansett USA og landets øverste domstol, som vil forbli bortimot handlingslammet på ubestemt tid.