SKJELV: Marine Le Pen fra Nasjonal Front sendte sjokkbølger utover Frankrike og EU i første valgomgang i det franske president-valget. Det er et opprør mot eliten, EU, euro og innvandring. Foto: AFP / JEAN-SEBASTIEN EVRARD
SKJELV: Marine Le Pen fra Nasjonal Front sendte sjokkbølger utover Frankrike og EU i første valgomgang i det franske president-valget. Det er et opprør mot eliten, EU, euro og innvandring. Foto: AFP / JEAN-SEBASTIEN EVRARDVis mer

Republikken skjelver

President-valget i Frankrike er ennå åpent, men første valgomgang ga en kraftig advarsel til den politiske eliten og EU følger med i spenning og skrekk, skriver Einar Hagvaag.

V. Republikken skjelver etter første omgang av president-valget i Frankrike. Men ingenting er avgjort før andre omgang 6. mai når det gjelder hvem som skal herske i Elysée-palasset de neste fem åra, om president Nicolas Sarkozy skal fortsette eller om han må overgi kodene til den kjernefysiske slagstyrken til François Hollande. Andre omgang blir vanskelig for begge. Marine Le Pen og Nasjonal Front har satt skrekk i hele den politiske eliten, og i en stor del av velgerne, ved å høste 17,9 prosent av stemmene.

Nicolas Sarkozy er den første sittende presidenten i V. Republikken, grunnlagt 1958, som har tapt første valgomgang. Det endte som folkeavstemning om presidenten, hvor han fikk27,18 prosent av stemmene. «Sarko» har i valgkampen tatt opp alle de emnene som Nasjonal Front har satt på dagsorden. I 2007 reiv han på dette viset beina under politikken til Jean-Marie Le Pen, faren til Marine, som bare fikk 10,4 prosent av stemmene i første omgang, mens Sarkozy vant klart med 31,2 prosent. I år slo dette budskapet feil, og Marine Le Pen tok mange stemmer fra Sarkozy.

I andre omgang trenger Sarkozy alle de stemmene han kan få fra Nasjonal Front. Han fortsatte med det samme budskapet utpå valgnatta. De viktigste spørsmålene i valget er «respekt for landegrensene, kampen mot utflagging (av arbeidsplasser), kontroll med innvandring, trygghet, familien og arbeid», sa han, åpenbart myntet på ytre høyre. Men om han så får alle stemmene fra Le Pen, noe han ikke får, er det ikke nok til å vinne. Sarkozy må også få en bra andel av stemmene til François Bayrou, den politiske midtbanespilleren framfor noen, og det får han ikke ved å snakke ytre høyre etter munnen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

François Hollande, som vant med 28,63 prosent, har også vansker med den politiske aritmetikken. Jean-Luc Mélenchon fra Venstrefronten og Eva Joly fra De Grønne støtter ham i andre omgang, men de fikk bare 11,11 og 2,32 prosent av stemmene. For Mélenchon er dette mye mindre enn ventet.

Reint billedlig bør både Hollande og Sarkozy sette seg ned og spise entrecôte med béarnaise, denne sausen fra Béarn i fransk Baskerland, hvor hesteoppdretteren François Bayrou forsøker å bygge opp mellompartiet MoDem. Begge må kjempe om hans stemmer, til tross for at han i år bare fikk 9,13 prosent oppslutning, halvparten av i 2007.

Marine Le Pen vil ikke si hvem velgerne bør stemme på før i sin tale 1. mai. Faren, Jean-Marie, vil tenke seg om. Uansett kommer ikke alle deres velgere til å stemme på Sarkozy. Fordi han er så forhatt i denne velgerskaren kommer en del av dem til å stemme på Hollande for å piske «Sarko».

Le Pen fikk nesten hver femte velger til å stemme mot regimet, mot elitene og mot EU. Hun sloss med knyttede never:

- Vi har fått landets politiske eliter til å skjelve. Slaget om Frankrike har bare begynt. Ingenting vil bli som før, truet hun.

Le Pen vil sprenge det politiske regimet og drømmer om rollen som leder for opposisjonen. Det tyder på et ønske om seier for Hollande, mens Sarkozy taper og går ut av politikken. Fra ruinene av høyresida vil Le Pen legge under seg så mye hun kan raske med seg. Den allerede splittede høyresida kan da oppleve alle tiders borgerkrig. Le Pen har videre som mål å komme inn med ei stor gruppe i parlamentet ved neste valg. Men da er hun avhengig av et samarbeid på høyresida. Heller ikke hun har det lett.

Valgkampen mellom Hollande og Sarkozy fram til 6. mai tegner til å bli beinhard. Sarkozy, som er sterk i retorikken, har bedt om tre dueller i fjernsyn. Men Hollande holder fast ved et eneste møte. Mens kampen raser sitter man stille i EU. Både ytre høyre med 17,9 og ytre venstre med 11,11 prosent stemte mot EU, mot euro  og mot «Merkozy». Hollande snakket etterpå igjen om å «vende tilbake til stien med vekst og arbeid». Om det blir Hollande eller Sarkozy, så kommer Frankrike til å spille rollen som motvekt til mektige Tyskland. I EUs budsjett-pakt har forbundskansler Angela Merkel fått innskrevet tyskernes krav om innsparinger, men nå må den nok utvides med noen avsnitt om å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser. Da kan Hollande eller Sarkozy, alt etter hvem som vinner, redde ansikt.

Men uansett, så lenge det franske statsregnskapet er i så lammende ubalanse, vil aksen Paris — Berlin tippe kraftig til Tysklands fordel.