Reseptfritt, takk

Snart kan du gå til legen og få en grønn resept, hvor du - hold deg fast - anbefales å trimme. For dette kan legen innkassere 200 kroner.

FRA 1. OKTOBER

får legene altså en økonomisk påskjønnelse hver gang de anbefaler, i første omgang deg som har diabetes type 2 eller høyt blodtrykk, fysisk aktivitet. Denne ordningen skal spare oss alle for en masse kostnader. Jeg får en følelse av stein i joggeskoen.

HELSEMINISTER HØYBRÅTEN

viste oss ikke akkurat lyset da han presiserte at å røre på seg er positivt. De fleste hadde allerede opptil flere ganger - gebyrfritt, til og med - blitt fortalt at trening kan virke fordelaktig både på psykiske lidelser og en del livsstilssykdommer. Det er sjelden kunnskap det skorter på for oss som aldri kommer ordentlig i gang med sånt vi helt klart burde vært i gang med for lengst. Men tilbake til steinen i joggeskoen - den kan gjøres om til grus, eller to steiner. Den første handler om de 200 kronene. Er leger flest så i lomma på pille-pusherne at de må bestikkes for å anbefale et allment kjent botemiddel? Eller forutsetter en overgang fra piller til push-ups at de må bruke så store ressurser på videreutdanning at de bør premieres for innsatsen? Den andre steinen ligger rett og slett i problemstillingen.

OVER STORE DELER

av den vestlige verden er de dårligst stilte mest utsatt for livsstilssykdommer. De fattigste røyker mest, spiser dårligst, trener minst og er feitest. De rike, selv i fattigere land, er gjerne slanke og spenstige og ved bedre helse, både fysisk og psykisk. Vi er alle utsatt for de samme fristelsene, og rike mennesker er ikke utstyrt med bedre viljestyrke enn de dårligere stilte. Jeg tror ikke engang at de i våre dager nødvendigvis er bedre informert. Nei, noe ligger begravd et ganske annet sted.

TVING EN LANGTIDSLEDIG

til å stumpe røyken, og jeg vil ikke umiddelbart skrive under på at vedkommendes helse blir bedre. Ikke den psykiske, i hvert fall. Den som sliter med overvekt, vet som regel at usunn mat og lite trim er den overflatiske grunnen. Vi vet kanskje også at den egentlige årsaken til ståa er mindre synlig. Det sier seg egentlig selv, for hvem er frivillig feit i dagens samfunn? Hvem har størst fordel av at en lege får 200 kroner for å beordre en uføretrygdet, sosialt isolert 55-åring til regelmessige joggeturer? For refusjon av pasientens utgifter til mer sosial trening, for eksempel på et treningssenter, har vi ikke hørt om.

ANTAKELIG BLIR

heller ikke du overrasket over at en svensk forsøksordning som har eksistert siden 2001, melder om heller skuffende resultater. Det bør være allment kjent at først når basisbehovene er dekket, har vi overskudd til annet. Å plukke av oss uvaner som fører til livsstilssykdommer, for eksempel.

Skal vi legge den grønne blokka i skuffen og heller innføre god-oppvekst-garanti, optimal, individuell tilpasset utdanning for alle, sosiale støtteordninger for de ensomme, statsgarantert interessant arbeid, lett tilgjengelig og gratis treningstilbud til samtlige - og en grønn sjekk på 200 kroner til den første politikeren som skjønner hva som trengs og gjør noe med det?