«Resett søker å skape et bredere rom for debatt i Norge og vil belyse nye sider av samfunnet.»
Slik omtaler ytre-høyre-nettstedet Resett seg selv på Twitter. På Resett.no står det at «Resett følger Vær varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Resett-plakaten».
I kommentarfeltet tilhørende en NTB-sak om Marokko-drapene publiserte en anonym Resett-bruker, som jevnlig kommenterer innlegg og saker på Resett.no, onsdag et bilde av det som skal være de to avdøde kvinnene Maren Ueland og Louisa Vesterager Jespersen etter at de var blitt drept.
«Drøyt å vise uten advarsel først ...», har en leser kommentert.
Facebook hjelper politiet med å ta ned mulig drapsvideo
Forhåndsmoderer
Klokka 11.30 onsdag formiddag er kommentaren slettet. Innlegget besto av et større bilde som igjen inneholdt flere bilder og tekst. «Dette er det som skjer når du promoterer multikulturisme og lar døtrene dine dra til muslimske land», lød teksten.
Bildet lå ute i over fem timer og ble ikke slettet før Dagbladet tok kontakt med Resett ved 11.15-tida. Saken ble publisert klokka 06.11.
Resett opplyser på sine hjemmesider om at «kommentarfeltet forhåndsmodereres»: «Det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Modereringen foregår i normalt mellom kl. 7.30 og 23.30», informerer de.
Skylder på mengden
- Dette må vi få slettet, sier redaktør Helge Lurås når Dagbladet ringer.
- Hvordan kan dette skje?
- Det kommer mellom 2000 og 4000 kommentarer hver dag. Det er en omfattende prosess å gå gjennom alt.
- Resett ønsker å oppfattes som et seriøst medium, hvordan tror du dette påvirker Resett?
- Det foregår også mye annet hos andre, så dette er ikke et problem bare hos oss. Vi gjør et forsøk på å gi folk muligheten til å kommentere, mens andre har stengt ned sine kommentarfelt. Dette innlegget skal definitivt ikke være der. Bildet synes ikke på mobil uten at man aktivt klikker på vedlegget.
Delte drapsvideo - trues med å miste fosterbarnet
- Ikke mulighet til å sjekke alt
- Men dere forhåndsmodererer kommentarfeltene?
- Bildet dukker ikke opp for moderator. Man må aktivt klikke på det for å få det fram.
- Burde ikke moderator da gjort en grundigere jobb?
- Vi har ikke mulighet til å sjekke alle vedlegg og videoer som legges i kommentarene. Vi får som sagt inn flere tusen kommentarer hver dag. Noe glipper og publiseres. Dette skulle åpenbart ikke vært publisert. Vi ble gjort oppmerksomme på det da du ringte nå. Beskjeden om at innlegget skal slettes er allerede gitt.
Advokat Ragnar Falck Paulsen, som representerer de etterlatte etter Maren Ueland, er informert om denne saken. Han ønsker ikke å kommentere.
Kripos får mange spørsmål
Kripos står bak Politiets nettpatrulje, som blant annet forebygger overtramp på sosiale medier. Da en video av drapene i Marokko sirkulerte før jul, prøvde de, i samarbeid med dansk politi, å begrense spredningen.
Axel Due, seniorrådgiver i Kripos, sier de ikke var kjent med innlegget på Resett før Dagbladet tok kontakt. Han understreker at folk kan tipse politiet, slik at de kan vurdere hvorvidt det dreier seg om et straffbart forhold.
- Vi får mange spørsmål om lovligheten av innlegg. Vurderinger av om noe er straffbart må gjøres i en konkret sak, så vi kan ikke gi en direkte vurdering av akkurat postingen du spør om, sier Due til Dagbladet.
Lillesøsters bønn: Stopp spredningen av drapsvideoen
- Tenker ikke konsekvens
Det er likevel liten tvil om at bildet som framstilles som å være av de drepte kvinnene, ville fattet Kripos' interesse.
- Generelt er vår holdning, uavhengig av om det er straffbart, at videoer og bilder som viser grov vold ikke bør deles på internett. Det virker som mange ikke tenker over konsekvensene av det de gjør, sier Due.
I Danmark er 14 personer siktet for å ha delt drapsvideoen fra Marokko. Due sier slik virksomhet også kan være straffbar i Norge.
- Delingen kan for eksempel oppfattes som trusler, oppfordring til nye straffbare handlinger eller som en krenkelse av noens privatliv, opplyser han.
Due opplyser at Kripos i forbindelse med både Marokko-drapene og terrorangrepet i Christchurch samarbeidet med tjenesteleverandører som Facebook og Youtube, samt administratorer og grupper, for å få dem til å fjerne støtende materiale.
- Stort sett gjør folk det, sier han.
