Resignerte politikere

Ingress

Meninger

Politikk handler ofte om å finne løsninger på vanskelige problemer. Og forunderlig ofte kommer politikerne fram til løsninger som de aller fleste kan leve med og er glade for. Slik er det ikke når det gjelder tjenestepensjonsordninger. De fleste partier var i utgangspunktet enige om at det burde være kjønnsnøytrale premier. Det kom tydelige reaksjoner på at Banklovkommisjonen og så Finansdepartementet foreslo at arbeidsgivere måtte betale en høyere premie for kvinner, fordi de lever lenger enn menn. Men nå har alle partiene på Stortinget akseptert forslaget. Det er i realiteten en tverrpolitisk resignasjon overfor markedskreftene.

Den reformerte folketrygden har kjønnsnøytrale premier. Den er finansiert gjennom trygdeavgiften og omfatter alle. Dermed er det mulig å utvise solidaritet kjønnene imellom og for så vidt mellom alle, enten de lever lenge eller kort. Vanskeligere er det med tjenestepensjonsordningene. De er bedriftsvise og det finnes mange finansinstitusjoner som tilbyr bedriftene tjenester på dette området. Om ett selskap skulle tilby kjønnsnøytrale premier, vil andre selskaper kunne stikke den, ved å gi rabatt på premiene til menn. Da vil selvsagt bedriften velge den billigste ordningen. Markedet kan ikke gi premier som er like for kvinner og menn og samtidig gi samme livsvarige pensjon. Slik er den bedriftsøkonomiske virkelighet i Norge. Og NHO vokter over bedriftenes styringsrett på pensjonsområdet med falkeblikk.

Forvaltningskostnadene ved bedriftsvise tjenestepensjonsordninger er høye. De ville vært mye lavere med brede kollektive avtaler, slik som AFP-ordningen, eller slik som ordningene i Sverige er. Men i dette spørsmålet har NHO vært ubøyelige. Organisasjonen vil ikke at bedriftene skal bindes til for store pensjonsforpliktelser uten å kunne gjøre noe med dem. Flere arbeidskonflikter det siste året har vist at arbeidsgiverne står beinhardt på dette.

Desto viktigere hadde det vært om politikerne viste en mer offensiv rolle i spørsmålet. Dyrere pensjonspremier for kvinner betyr at kvinner blir dyrere å ansette enn menn og kanskje også mer fristende å bli kvitt. Det er det motsatte av likestilling. Dessuten er det et eksempel på at samfunnet er en bedre forsikrer enn forsikringsselskaper.