Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Resirkulerer Radiohead seg selv denne gangen?

Vakker og selvgranskende overraskelsesplate.

Foto: Sebastian Edge
Foto: Sebastian Edge Vis mer

ALBUM: Radiohead liker å overraske. Deres forrige album «In Rainbows» lanserte den noe utradisjonelle forretningsmodellen «betal-så-mye-du-vil» for en elektronisk utgave av plata.

Mer enn systemkritikk? Forrige uke overrasket bandet hele den interaktive verden med kunngjøringen om utgivelsen av sitt åttende album — riktignok tilbakevendt til en mer konvensjonell fastprisstrategi - men også nå foreløpig bare tilgjengelig i elektronisk utgave via deres hjemmeside.

Det er heldigvis mer å hente her enn bare systemkritikk og gimmick-tendenser.

På toppen av overraskelsesmomentet kommer forventingen om en musikalsk skattekiste hver gang bandet åpner studiodøra.

Men er «The King of Limbs» en slik skattekiste?

Egen tidsregning Etter nærmere tjue år i bransjen, vurderes Radiohead fortsatt etter tidsregningen før og etter «OK Computer». En skummel mastodont av en albumklassiker i nyere musikkhistorie.

Debatten om bandets musikalske valg etter dukker opp ved hver nye utgivelse, og uungåelig handler debatten om relevans og betydning - i forhold til den gang da.

Radiohead har alltid måtte tåle bedømmelse i lys av egen historie — særlig i forsøkene på å bryte med den - delvis fordi diskografien deres har gitt oss flere skattekister.

Umiddelbar suggesjon «The King of Limbs» drar åpenbar nytte av tidligere gullårer. Men denne gang er det bandet selv om har hentet fram de to velbrukte dimensjonene.

«The King of Limbs» finner sitt utgangspunkt i bandets særegne evne til å grunnfeste en dypttrengende suggesjon som fra første stund fester grepet om det lyttende jeg'et.

Innledningsvis videreføres det improvisatoriske uttrykket som betegnet deler av «In Rainbows», den hektiske essensen av lydbildet som beskriver Radiohead etter.

«Little By Little» drar i sin helhet overraskende nok i en helt annen retning.

Med betagende og smått dysfunksjonelle gitarer, holdes minnestund om tiden før, den gang Radiohead var et relativt lettbegripelig rockband som gav ut «The Bends» på stort selskap.

«Feral» vrir det hele så tilbake i den mer eksperimentelt elektroniske retningen, hvor skrudd vokal og en form for ambient dub påminner oss om at Radiohead er et band som eksperimenterer etter variabler de satte selv, hentet fra tida rundt «Kid A» og «Amnisiac» - utgivelsene som markerte det største soniske bruddet i gruppas historie.

Så er ikke også da dette variabler vi har vært borti før?

Ukopierbart Slik fortsetter «The King of Limbs», med en vekselvis tidsreise mellom bandets distinkte uttrykk.

«Codex» er hentet fra samme sorgtunge brønn som «Pyramid Song», og den strålende «Give Up the Ghost» bærer i seg mye av den sårheten som preget «OK Computer».

Det er både vakkert, tankevekkende og ukopierbart. Men det er også gjort før — av dem selv. Dette er en luksus Radiohead sjeldent har tatt seg råd til tidligere.

Innadvendt kikkert Det skal likevel vondt gjøres å ikke sette pris på «The King of Limbs» ene og alene for Radioheads selvransakelse. Den innadvendte kikkerten kler dem godt, og resulterer i en form for gledelig tilgjengelighet.

Samtidig er gryende forutsigbarhet i det uforutsigbare en skummel tendens for et innovativt band. Er de på vei mot resirkulering av egen kreativitet?

«The King of Limbs» er ikke noen moderne klassiker, men Radiohead er, til tross for noen spørsmålstegn, i seg selv fortsatt et prosjekt av både relevans og betydning.

Og av den grunn stadig en av verdens viktigste musikalske naturressurser.

Albumet kan foreløpig bare kjøpes på Radioheads egen hjemmeside.

image: Resirkulerer Radiohead seg selv denne gangen?
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media