ÆRLIG GRANDIOSA: Anders Bye og Jon Niklas Rønning i sin «ærlige» Grandiosa-reklame. Foto: Henrik Kaels Faltin/NRK
ÆRLIG GRANDIOSA: Anders Bye og Jon Niklas Rønning i sin «ærlige» Grandiosa-reklame. Foto: Henrik Kaels Faltin/NRKVis mer

RESPEKT! For Grandiosa

Vi snakker ekte bitterhet.

I går kveld tente jeg et lys for kommunikasjonsdirektøren i Stabburet, Dag Olav Stokken. I en sketsj i humorprogrammet «Bye og Rønning» på NRK, harseleres det med pizzaen han har som jobb å selge til det norske folk. I en Grandiosa-reklameparodi sitter de to komikerne med kvisete hud, langt, tynt hår og dårlige tenner og spiser Grandiosa. De synger «Du kan ete den med plasten på, det smaker det samma / altså helt forjævlig» og «Shabadaba hjerteflimmer».

Se sketsjen her

Dette gjør vondt for Stokken. Mest vondt får han likevel på vegne av andre: «Dette er som om noen mobber kameraten din. Det synes ikke vi er greit.», sier Stokken til nettstedet Kampanje. De tapre pizzaprodusentene i Stabburet har det fælt nå, mener Stokken: «Dette er mobbing av våre flere hundre ansatte som daglig står på for å lage nordmenns favorittpizza.» Den endelige, og eneste logiske, konklusjonen kommer til slutt: «Det er også mobbing av det norske folk.»

Undertegnede er ikke fast seer av «Bye og Rønning», men det er det veldig mange andre som er. 615 000 så første program nå i helga, og Stokken opplyser at 85 prosent av befolkningen spiser Grandiosa. Han fullfører av en eller annen grunn ikke dette regnestykket, men det har jeg hjulpet ham med. Statistisk sett følte 522 750 seere seg mobbet denne kvelden. Tre prosent av Norges befolkning spiser visstnok Grandiosa på julaften, så vi kan anta at 18 450 av seerne følte seg utsatt for et særdeles grovt overtramp. Enda godt at de har folk som Dag Olav Stokken som kan tale deres sak.

La oss for et øyeblikk legge statistikken til side, og leke med tanken om at noen kanskje tenkte annerledes enn Stokke. De skjønte kanskje at poenget med sketsjen ikke var å avsløre at Grandiosa ikke er den sunneste maten du kan få i deg. Poenget var muligens heller å tulle med misforholdet mellom den friske og nydusja stemningen i Grandiosa-reklamene, og slik de fleste ser for seg at pizzaen blir fortært — i karikert versjon: Foran tv-en, dynket i ketsjup og spist av glupske menn med manglende boevne. Det kalles humor. Eventuelt galgenhumor. For selv grandiosaspisere har sannsynligvis en munter forestilling om hvordan den erketypiske grandiosaspiseren ser ut. Det lever de godt med.

Det artige er at det sannsynligvis bare er Stokken som ikke tåler å se NAV-ere som spiser Grandiosa på tv. Han vil ikke ha noe av det. Sannsynligvis skulle han ønske at det var forbudt for folk med under 200 000 i inntekt å spise Grandiosa. Det forkludrer han og Stabburets glansbildefortelling om den glade familie og grandiosaspisende girl next door-Jenny Skavlan.

Bye og Rønnings parodi er altså ikke mobbing av folk som spiser Grandiosa, men av de som lager reklamen. Det skjønner kanskje Stokken, men som den lure retorikeren han er bruker han et velkjent triks: han snakker på vegne av en hel mengde mennesker, og overfører sine egne sårede følelser på dem. Tynn hud er den nye folkesykdommen, og Stokken regner med at sympatien vil ligge hos «de krenkede». Dette er ikke akkurat en karikaturtegning av profeten Muhammad — likevel klemmer Stokken til som om han tilhørte Profetens Ummah.

Slik blir han selv en parodi, som krever RESPEKT! For Grandiosaen.