Respekt og disiplin

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NOK EN GANG

gjør norske elever det svakt på OECDs test av grunnleggende skoleferdigheter, PISA. Nok en gang legges ansvaret for de dårlige resultatene på utdanningsministeren som i sin tur skylder på tidligere regjeringer og på lærerutdanningen og lærerne. Utdanningsforbundets leder legger, tradisjonen tro, mye av skylden på elever og foreldre. Alt er ved det gamle.

Nytt av året er at det ikke ser ut til at de som skriker høyest skylder på selve PISA-undersøkelsen. Tidligere har det vært tradisjon å hevde at selve undersøkelsen kun er et mål på reproduksjon av kunnskap og dermed gir et lite representativt mål på den kunnskap som elever trenger ved inngangen til et nytt århundrede. Det ble tidligere fremhevet som positivt at norske elever trivdes bedre på skolen enn elever i andre land. Betydde dette at trivsel var et mål i seg selv?

DET ER ET STORT

fremskritt at de svake norske resultatene ikke lenger bortforklares på denne måten. Skoleforskere står frem og innrømmer at resultatene er pinlig for Norge. De fleste ser ut til å være enige med utdanningsministeren i at elevenes skolefaglige prestasjoner må bli bedre. Men hva må gjøres?

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.