Respekten for den redaksjonelle frihet

MEDIEEIERSKAP: Edda Media vil reagere klart og tydelig dersom redaktørenes uavhengighet blir truet i vårt selskap.

PROFESSOR I JOURNALISTIKK Rune Ottosen, konkluderer i en kronikk i Dagbladet 27.januar med at prinsippene i Redaktørplakaten snarest mulig må lovfestes. For å underbygge kravet peker han på forhold rundt tidligere Orkla Media, nåværende Edda Media, og det norske mediekonsernets publisistiske prinsipper og plattform.

Ottosen mer enn antyder at våre publisistiske prinsipper har spilt fallitt og ikke har bestått lakmustesten. Han utfordrer Edda Medias ledelse og meg personlig, som ansvarlig for håndhevelsen av disse prinsippene, om å følge opp vår egen publisistiske erklæring i klar tale.

Det gjør vi gjerne.

Men først er det behov for å klargjøre både hva prinsippene i Redaktørplakaten og vårt eget publisistiske charter består i.

I REDAKTØRPLAKATEN heter det at «en redaktør skal alltid ha pressen ideelle mål for øye», at redaktøren skal «ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger», samt at redaktøren «leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet».

I Edda Medias publisistiske charter forplikter vi oss til å forsvare pressefriheten ved blant annet å respektere den frie journalistikkens grunnprinsipper og redaktørens uavhengighet. «Verken offentlige myndigheter, eiere, annonsører eller noen annen interessegrupper har rett til å gripe inn i denne», heter det.

Det er disse prinsippene som Ottosen mener snarest bør lovfestes. Der er vi 100 prosent enige. Men vi er nok ulik oppfatning av hva en slik lovfesting vil innebære.

EN LOVFESTING vil innebære at vernet om redaktørens kjerneoppgaver vil bli styrket. Det vil innebære en ytterligere forsikring om at norske redaktører ikke skriver eller redigerer sitt medium med påholden penn, at det ikke finner sted forhåndssensur av publisert stoff. En lov vil understreke at eiere ikke kan instruere eller overprøve redaktørens beslutninger med tanke på det publiserte innhold.

En lovfesting vil derimot ikke, slik jeg har inntrykk av at Ottosen tror, innebære at det settes lovmessige rammer for hva slags ressurser som skal stilles til redaksjonenes disposisjon, av hvor store avkastningskrav en medieeier kan sette eller av hvor mange ansatte det skal være i redaksjonelle virksomheter. En lovfesting vil heller ikke innebære noe forbud mot at mediebedrifter skifter eierskap. Grunnsyn, formålsbestemmelse og budsjettmessige rammer vil fortsatt være et eieranliggende.

DET BETYR AT redaktører vil ha tilgang på ulike ressurser. Noen vil måtte løse sitt samfunnsoppdrag med knappe ressurser, andre med rikelig ressurser. Noen vil ha ansvaret for innholdet i publikasjoner som går med solid overskudd, andre i publikasjoner som bare så vidt balanserer. Det er ikke noen automatikk i at den journalistiske integriteten utvikler seg proporsjonalt med hvor gode rammer den enkelte redaksjon har, eller ved at den redaksjonelle frihet blir mer truet i mediebedrifter med god inntjening enn i virksomheter med lav inntjening.

At de ressursrammer som blir stilt til redaktørenes disposisjon påvirker hvilke måte journalistikken kan utøves på, er åpenbart.

Problemet ligger imidlertid i at Ottosen trekker slutningen at endring i rammevilkårene, betyr at «systemet med publisistiske egenerklæringer har etter dette vist seg å ikke gi redaktørene et tilstrekkelig vern».

Vårt publisistiske charter viser ikke sin verdi på en slik måte at det står sterkere jo lavere driftsmargin vi har. Det viser sin verdi i form av måten vi forholder oss til redaktørinstituttet i den daglige driften og i hvordan vi gjennomfører prosesser og endringer.

Min oppgave som ansvarlig for å håndheve vårt publisistiske charter, består ikke i å rykke ut og fortelle hvorvidt jeg liker eller misliker de forventningene til avkastning som våre eiere har. Den består i å sikre redaktørene fra innblanding i sine ansvarsområder. Jeg må være presis på hva et brudd består i og når det faktisk oppstår.

Å DEFINERE hvor de eksakte grensene for Redaktørplakatens prinsipper går, er vanskelig. Det krever en konstant evaluering, fordi verden rundt oss forandrer seg og vi hele tiden står overfor nye utfordringer som prinsippene må prøves mot. Derfor kan det oppstå spenninger. Den virkeligheten kan vi ikke melde oss ut av.

Men jeg kan forsikre Rune Ottosen om at hele ledelsen i Edda Media med uforminsket styrke vil fortsette sitt forsvar av Edda Media som et fritt og uavhengig medieselskap og av redaktørenes frihet. Jeg kan forsikre ham om at jeg i fremtiden, på samme måte som jeg har gjort i fortiden, vil reagere klart og tydelig dersom disse prinsippene blir truet i vårt selskap, uavhengig av hvor trusselen kommer fra. Klare brudd på de publisistiske prinsippene har vært og vil fortsatt være uakseptabelt.

Ottosen synes å mene at det i Edda Media skal ha forekommet brudd på Redaktørplakaten. Da er han kjent med noe som er ukjent for meg og resten av ledelsen i Edda Media og som ingen av våre redaktører har varslet oss om.

VI FRYKTER IKKE å bli underlagt en åpen debatt om journalistikkens fremtid. Men vi ser helst at det i debatten skilles mellom bekymringer og faktiske forhold når det skal konkluderes om verdien av å ha publisistiske prinsipper om redaktørenes frie og uavhengige stilling.