Ressurser og resultater

Ingress

Meninger

Trange klasserom blir stadig vanligere for elever i grunnskolen, leser vi. I større byer er det ofte 30 elever i klassen. På mindre steder fins det fortsatt skoler med få elever per klasse. Der vil elevene nødvendigvis ha større kontakt med læreren. Skoler med høy lærertetthet vil være dyrere enn skoler med lav lærertetthet. Det er naturlig at kommuner med mange elever bruker lærerressursene mest mulig effektivt. Det er like naturlig at kommuner med færre elever tar de utgifter som er forbundet med et godt skoletilbud enten klassene er store eller små.

Det er opplagt mer krevende å være lærer i klasser med 30 enn i klasser med 15 elever. Derfor er det forståelig at Utdanningsforbundet etterlyser en statlig norm for lærertetthet. Hadde foreldre vært organisert på samme måte som lærerne, ville også de etterlyst det samme. Men det er de ikke. Deres påvirkningsmulighet er stemmen de legger i urnen ved valg til nytt kommunestyre. Men det er slett ikke sikkert at et skifte av lokalpolitikere vil gjøre susen. De fleste kommuner vil oppleve grader av pengenød i forhold til alle gode, pålagte velferdsformål. Og de fleste kommuner vil ha seg frabedt ytterligere øremerking av midler og statlig detaljstyring.

Uansett er pengebruken per elev svært forskjellig fra kommune til kommune. Tall Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, presenterte i NRK i går, viser at det mellom kommuner som er sammenliknbare er en forskjell i ressursbruken på over 100 000 kroner per elev. Noen kommuner bruker faktisk dobbelt så mye per elev som andre.

Det er åpenbart at dette gir forskjeller i kvaliteten på undervisningen. Nå hevdes det stadig at det ikke er noen sammenheng mellom ressursbruk og resultater. Men hvis det er nasjonale prøver som legges til grunn, er det en svært snever definisjon av resultater. Faktisk er det en svært forterpet argumentasjon som passer dem som ivrer etter et større mangfold, større innslag av privatskoler og mer konkurranse i skolen. Argumentet passer også rådmenn som vil ha friheten til å ta fra skolebudsjettene for å løse akutte kriser på andre velferdsområder. Men det er et dårlig argument for politikere som vil sikre at alle landets elever får et likeverdig skoletilbud og som ønsker å rekruttere motiverte ungdommer til lærerutdanningen.