Ressurser til Økokrim

RESSURSER

til bekjempelse av økonomisk kriminalitet er et tema i flere media for tiden. Bl.a. hadde Dagbladet et oppslag om dette 26. mars under tittelen «Politisk storm rundt Økokrim». Dagen før var førsteoppslaget i NRK Dagsnytt at bevoktning av ambassader koster mer enn Økokrims budsjett for inneværende år. I Dagsnytt atten samme dag diskuterte jeg Økokrims ressurssituasjon med adv. Cato Schiøtz.

Det er riktig at Økokrim har mye å gjøre for tiden. Men det er ikke riktig, slik NRK vil ha det til, at jeg er opprørt over budsjettildelingen til Økokrim og mener at politikerne ikke tar økonomisk kriminalitet på alvor. Jeg aksepterer at budsjettsituasjonen er trang og skal styre Økokrim med det budsjettet jeg har fått. Det er fullt mulig å få til mye god kriminalitetsbekjempelse med de tildelte midlene.

Hensikten med min deltakelse i debatten har ikke vært å syte over det tildelte budsjettet, men å løfte blikket litt og se framover, og i den forbindelse understreke behovet for at innsatsen mot økonomisk kriminalitet ikke svekkes. Ikke minst viste debatten med adv. Schiøtz at det er behov for å fastholde dette. Hans oppfatning er, nokså oppsiktsvekkende, at Økokrim får for mye ressurser og at bekjempelse av økonomisk kriminalitet egentlig ikke er så viktig.

ØKONOMISK KRIMINALITET

er svært skadelig. Skatte- og avgiftskriminalitet underminerer det offentliges inntektsgrunnlag og truer velferdsstaten. I likhet med svindel med offentlige subsidier og støtteordninger virker slik kriminalitet konkurransevridende. I tillegg skaper dette mistillit mellom næringsdrivende og mellom det offentlige og borgerne. Også andre brudd på kjørereglene i næringslivet, for eksempel ved konkurskriminalitet og brudd på konkurranseregler, undergraver tillitsforholdet både til kunder og omverdenen for øvrig. Verdipapirkriminalitet ødelegger tilliten i verdipapirmarkedet og svekker tilgangen på kapital til næringslivet. Korrupsjon i næringslivet eller i offentlige organer skaper mistillit og kan framtvinge et kontrollsamfunn vi egentlig ikke ønsker. Hvitvasking vanskeliggjør oppdagelsen av alle former for økonomisk kriminalitet og underminerer i verste fall myndighetenes økonomiske politikk. Kort sagt: Økonomisk kriminalitet er skadelig og bør bekjempes.

OG DET SKJER

mye bra innenfor dette feltet. Økokrim er på banen. Videre er det i ferd med å bli etablert såkalte økoteam i politidistriktene. Innenfor skatteetaten er det besluttet å opprette en egen skattekrimgruppe, noe som samtidig illustrerer at politiet ikke er den eneste aktøren som bidrar til å bekjempe økonomisk kriminalitet. Regjeringen har bebudet en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, som det er grunn til å ha forventninger til.

Hvor mye ressurser man skal satse i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, er et politisk spørsmål. Spørsmålet om ressurser til bekjempelse av økonomisk kriminalitet gjelder ikke først og fremst arbeidssituasjonen for de ansatte i politiet som jobber med dette, men hva samfunnet er villig til å bidra med i bekjempelsen av et alvorlig samfunnsonde. Det er borgerne og samfunnet generelt som må lide dersom denne kampen tapes.