AVFALLSSORTERING: Sirkulær økonomi er mye mer enn avfallspolitikk. Her fra Klemetsrud energigjenvinningsanlegg, drevet av Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune. Foto: Berit Roald / NTB  Scanpix
AVFALLSSORTERING: Sirkulær økonomi er mye mer enn avfallspolitikk. Her fra Klemetsrud energigjenvinningsanlegg, drevet av Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune. Foto: Berit Roald / NTB  ScanpixVis mer

Debatt: Klima

Ressurskrisa kommer!

Mange bedrifter er opptatt av klima, men føler det ikke angår dem.

Meninger

bSirkulær økonomi kan få flere med på den grønne dugnaden. Den sjansen bør ikke regjeringen la gå fra seg.

Vibeke Hammer Madsen
Vibeke Hammer Madsen Vis mer

Da Hovedorganisasjonen Virke i sin medlemsundersøkelse i 2014 spurte arbeidsgivere og arbeidstakere om næringslivet selv har et ansvar for å bli mer miljøvennlig, svarte 80 prosent ja. Men når arbeidsgiverne utfordres på om deres virksomhet utgjør en belastning på miljøet, svarer 86 prosent nei.

Med andre ord: bedrifter anerkjenner problemet, men ser ikke hvordan de kan bidra til å løse det.

Marte Gerhardsen
Marte Gerhardsen Vis mer

Mange av disse bedriftene produserer eller selger mye av det som bidrar til de store klimaproblemene. Vi vet at en stor del av utslippene våre knyttes til forbruk og hvordan vi lager ting. Forskere ved NTNU har vist at mellom 60 og 80 prosent av miljøpåvirkningene kommer fra husholdningenes forbruk.

I bunn og grunn handler dette om ressursbruk. Skal vi løse klima- og miljøproblemer må vi bli flinkere til å forvalte og nyttiggjøre oss av naturens ressurser. Dagens ressursbruk er ikke bærekraftig. Vi er i ferd med å gå tomme for flere verdifulle ressurser. Prisene på nye råvarer stiger. Det er en stor utfordring for bedrifter som bygger dagens drift på uendelig råvaretilgang til lave priser.

Hva kan vi gjøre med det?

Mange peker på en mer sirkulær økonomi som en mulig vei for en mer bærekraftig økonomi, en økonomi hvor det er mulig å gjøre ting mer miljøvennlig, men også tjene penger på det.

Grunntanken i en sirkulær økonomi er at ressursene forblir i kretsløp i økonomien, på samme måte som naturen fungerer i kretsløp. I stedet for å havne på dynga når levetiden til produktet de først var en del av er slutt, blir ressursene tatt opp igjen i sirkelen uten at verdien av dem eller kvaliteten synker.

Tankene om en kretsløpsøkonomi er ikke ny. Den har vært med oss i mange varianter i flere tiår, men i dag haster det, mer enn før, å endre den lineære bruk- og kast-økonomien. Flere toneangivende aktører – både politisk og i næringslivet – tar til orde for at framtida må bli sirkulær. EU vil legge om sin økonomi til en sirkulær mot 2030. Forbruksgiganter som IKEA og H&M vil også gjøre sin drift sirkulær fordi de ser utfordringene ressursknapphet innebærer. Løsningene kan være alt fra materialvalg og lukkede verdikjeder ved at avfall blir innsatsfaktorer i nye produkter til returløsninger og vedlikehold. Det finnes ikke søppel mer!

Disse virksomhetene har skjønt at det går an å skape mer med mindre ressurser og bruke ressursene smartere. Det er ikke bare nødvendig, men ganske lurt og lønnsomt.

Tenketanken Ellen MacArthur Foundation har i samarbeid med dansk næringsliv gjort en større kartlegging av potensialet for sirkulær økonomi i Danmark. De har pekt på fire sektorer hvor potensialet for sirkulær økonomi er størst: mat og drikke, bygg og anlegg, maskineri og sykehussektoren.

Analysene anslår at de foreslåtte tiltakene for å fremme sirkulær økonomi i disse sektorene vil kunne skape 7000–13000 jobber, bidra til mellom 0,8–1.4 prosent vekst i bruttonasjonalprodukt, 3–7 prosent reduksjon i CO₂-utslipp. Disse tallene var beregnet fram til 2025, og de utvalgte sektorene utgjør bare 25 prosent av den danske økonomien. Potensialet for Danmark samlet sett er med andre ord større.

Ett av hovedpoengene fra denne analysen er hvor sentralt næringslivet står for å få ting til å skje. Fordi sirkulær økonomi i stor grad handler om hvordan vi produserer og forbruker ting og tjenester, vil mange av de endringene en sirkulær økonomi krever måtte gjøres i næringslivet. De må bære mye av børen, men vet også hvor skoen trykker.

Det er en lang vei til en sirkulær økonomi. En omlegging til en slik økonomi skjer ikke av seg selv, det trengs også politikk og en stø kurs. Stortinget har bedt om en stortingsmelding om sirkulær økonomi og avfall. Mye tyder på at den kommende meldingen ser ut til å bli en ren avfallsmelding. Da bommer regjeringen på mål. Sirkulær økonomi er mye mer enn avfallspolitikk. Sirkulær økonomi er en kjempemulighet til å få næringsliv som ellers ikke føler at klima angår dem med på det grønne skiftet.

Vi erfarer at næringslivet er klar til å ta oppgaven så lenge de ser hvordan de kan bidra. Da må ikke debatten om det grønne skiftet fremmedgjøres ved å bare handle om hvordan bilavgiftene innrettes. Et grønt skifte må i langt større grad relateres til næringslivets hverdag, også de i små og mellomstore bedrifter.

Deler av norsk industri er allerede i full gang med å tenke sirkulært, og det skjer mye positivt på dette området. Men sirkulær økonomi er minst like viktig for tjenestesektoren. Norge har blitt et tjenestesamfunn, der vi kjøper tjenester av hverandre og hvor vi i økende grad låner, deler, leier, leaser fra hverandre. Hele 78 prosent av den norske befolkning er sysselsatt i tjenesteytende sektor, fordelt på stillinger i offentlig og privat sektor, og denne sektoren står for en økende andel av verdiskapingen.

Likevel vet vi mye mindre om innovasjon i disse områdene enn i tradisjonell industri. Vi må derfor forske mer, og satse mer på tjenesteinnovasjon. Det er langt mer enn innovasjon innen servicenæringen – det er heller snakk om ideen bak en ny tjeneste, å trekke kundene inn i deler av verdiskapingen eller å skape nye forretningsmodeller. Skal vi lykkes i det grønne skiftet, må vi lykkes med innovasjon og produktivitet i en sirkulær økonomi.

Sirkulær økonomi vil være med på å trygge norske arbeidsplasser – som er smart, lønnsom og faktisk eneste mulige vei framover.