«Restless Heart»

For en gammel Whitesnake-fan er «Restless Heart» et vondt og smertefullt møte med en slagen mann.

Det er ikke pent å sparke folk som ligger nede. Men man kan ikke la være å gi David Coverdale en i mellomgølvet etter å ha pint seg gjennom «Restless Heart». Coverdale, tidligere en sann konge og helt for puddelfolket, gir her ut en skammens plate. Hans hardrockvariant av blues er denne gangen redusert til en stampende og vrælende retrotrip på lavoktan. David har rett og slett ikke mer å gi. Du hører det på måten han synger på, på låtene han skriver. Dette er lyden av en fortapt rockestjerne, en dessillusjonert 80-tallsgud. Verst blir det når han nærmer seg en stukken gris i den sykt hysteriske maltrakteringen av «Stay With Me».

David, du er forsatt ganske fin på håret, men det er også alt.