Resultatjag på Norway Cup

NORWAY CUP: I disse tider har norske fotballag i ungdomsklassene valfartet til den velkjente fotballfesten Norway Cup. Slike cuper er for mange gutter og jenter årets høydepunkt. Spillere og ledere har ofte en todelt målsetning med slike turer: Å oppnå best mulig sportslig resultat og samtidig skape en uforglemmelig tur som sitter i minnet for alltid. Dette er gode intensjoner. Men jeg vil dvele litt ved det som skjer i konkurransesituasjoner, blant annet på cuper.

Jeg har med eget syn sett år etter år på Norway Cup at når trenere og ledere ser muligheten for et «cupeventyr», så kommer tunnelsynet frem, en mister hodet i jakten på resultater. Det jeg tenker på er naturligvis ungdomsfotballens onde bakterie: Topping av lag. Ved cupdeltagelse blir dette ofte en konsekvens når resultatjaget kommer. I mitt syn er det galskap og en av de aller største utfordringene ungdomsfotballen har. Jeg lurer av og til på om ledere tenker konsekvensene når slike ting blir gjort. Hvordan kan voksne ledere ha samvittighet til å reise til Norway Cup, en tur som de fleste har betalt og slitt like mye for, og samtidig ikke la alle få delta i stor grad? Dessverre skjer det at lag reiser med mål om å prestere best mulig, koste hva det koste vil. Dette fører selvsagt til at noen ikke får spille i særlig grad. Det blir som å stemple «ubrukelig» i panna til den tenåringen som ikke får spille, og som i mange tilfeller er usikker nok i livet fra før.

Hovedmålet for norsk breddefotball er at vi skal beholde flest mulig, lengst mulig! At noen spiller mer en andre sier seg selv, og det er heller ikke det som er poenget. Poenget er at alle skal føle seg som en viktig del i laget og få en følelse av å bidra på lik linje med alle andre. Da må de få spilletid! Og en redder ikke situasjonen ved å gi disse spillerne 5 minutter i turneringens siste kamp. Noe mer ydmykende går vel ikke an å oppleve? Hovedmålet med slike cuper skal vel være at minnet fra turen skal være uforglemmelig på en positiv måte? Resultatene glemmer dere fort, det er opplevelsene og øyeblikkene sammen dere husker. La disse øyeblikkene og opplevelsene være noe hele laget kan se tilbake på med et stolt blikk!

MiTT inntrykk av årets Norway Cup så langt er at det er sprik på hvordan ulike trenere og lagleder disponerer sine lag når det gjelder topping. Jeg har sett både glade og mindre glade fotballansikt på sletta også i år. Jeg vil rose de trenerne som greier å se videre enn den smale tunnelen i jakten på resultater, dere har skjønt det! Og dere vil trolig i stor grad beholde spillerne deres fremover om dere fortsetter i samme stil! De som er preget av tunnelsyn og topping, lar de samme starte hver eneste kamp og viser de samme til benken hver eneste gang, må minnes om følgende: Dere trener ikke Real Madrid!