RETNINGSLINJER: Hver eneste dag mottar Facebook enorme mengder klager fra brukere på innhold de mener bør slettes. Foto: NTB scanpix
RETNINGSLINJER: Hver eneste dag mottar Facebook enorme mengder klager fra brukere på innhold de mener bør slettes. Foto: NTB scanpixVis mer

Retningslinjene til Facebook: Tillater bilder av barnemishandling for å «indentifisere og redde barn»

Britisk avis har fått et innblikk i Facebook-moderatorenes retningslinjer.

(Dagbladet): Den britiske storavisen The Guardian har gått i gang med en storstilt granskning av Facebooks interne regelverk over hva som er tillatt og ikke på det sosiale mediet.

- Mange gråsoner

Avisa har fått sett over 100 interne manualer, som tar for seg vold, hatefulle ytringer, terrorisme, pornografi, rasisme, selvskading og til og med kampfiksing og kannibalisme.

Facebook får jevnlig kritikk både for å være for ivrige med å slette ting og med å reagere for sent og tillate for mye.

En ting er det enorme arbeidspresset på moderatorene, en annen ting er hvor de skal sette grensa.

- Vi har et veldig sammensatt globalt samfunn og folk har forskjellige meninger om hva som er greit å dele og ikke. Uansett hvor du setter grensa vil det alltid være noe gråsoner. For eksempel så er linjen mellom satire og humor og usømmelig innhold noen ganger veldig grå. Det er veldig vanskelig å bestemme hva som hører hjemme på siden og ikke, sier Monika Biker, som har det øverste ansvaret for retningslinjene på Facebook.

Tillater noen bilder av barnemishandling

Noe som kanskje kan komme som en overraskelse er at Facebook i noen grad tillater bilder av ikke-seksuell mishandling av barn på siden.

«Vi merker dem som «forstyrrende». Vi fjerner bilder av barnemidhandling dersom det er delt med sadisme eller jubel», lyder det i retningslinjene til det sosiale mediet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vidoer som blir merket som forstyrrende er videoer eller bilder som bør «skjules fra barn», men som Facebook mener ikke trenger og slettes. Voksne vil få en advarsel, sånn at de er informert før de velger å se videoen.

Når det gjelder barnemishandling begrunner Facebook sine retningslinjer med at de ved å ikke slette bevis for ikke-seksuell barnemishandling tillater at materialet blir delt sånn at «barnet kan bli identifisert og reddet».

Overfor The Guardian bekrefter Facebook at de i «noen tilfeller tillater bilder av ikke-seksuell mishandling av barn for å hjelpe barnet».

Facebook tillater også at folk direktesender forsøk på selvskading, fordi «de ikke vil sensuere eller straffe folk i ubalanse».

Videoer av dyremishandling er også tillatt, og kun i ekstreme tilfeller vil bildene eller videoen bli merket som «forstyrrende», også dette for å belyse dyremishandling.

Videoer av brutale dødsfall slettes ikke nødvendigvis alltid, ifølge Facebook fordi det kan hjelpe til med å skape bevissthet rundt temaer som for eksempel psyisk sykdom.

Sletter trusler mot Trump

Retningslinjene gir også en indikasjon på hvilke typer kommentarer Facebook tillater og ikke.

Skriver noen «kan noen skyte Trump» skal kommentaren slettes, fordi Trump er statsoverhode og er i en beskyttet kategori.

Også oppfordringer til vold, som «vi må voldta og lynsje dem» blir slettet.

Et par eksempler på kommentarer som ikke vill bli slettet av Facebook er:

  • «For å brekke nakken på ei kjerring må du forsikre deg om å legge alt presset midt på halsen»
  • «Dra til helvete og dø»
  • «La oss banke opp de feite ungene»
  • «Jeg håper noen dreper deg».

Facbook erkjenner at «folk bruker voldelig språk for å uttrykke frustrasjon på nettet», men de skiller mellom det de anser som reelle trusler og trusler som kun er uttrykk for frustrasjon.

«Voldelig språk er som oftest ikke reelt før språkbruken gir oss rimelig grunn til å anta at det ikke bare er et uttrykk for følelser, men går over til en plan. Når vi ser det fra dette perspektivet er kommentarer som «dra til helvete og dø» og «jeg skal drepe deg» ikke relle trusler, men et voldelig uttrykk for motvilje og frustrasjon», heter det i retningslinjene.

«Folk uttrykker ofte forakt eller uenighet ved å true eller oppfordre til vold på spøkefulle eller useriøse måter».

Vitenam-bilde

I retningslinjene er de også innom saken som i fjor høst var en stor snakkis både i Norge og ellers i den Facebook-brukende verden, da flere, deriblant Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen, opplevde at Facebook ba avisa slette et ikonisk bilde fra Vietnam-krigen.

Saken førte til at Aftenposten-sjefen skrev et åpent brev til Facebook-sjef Mark Zuckerberg, og han fikk støtte av Norges statsminister Erna Solberg, som postet bildet på sin Facebook-side.

Det ikoniske bildet er nå tillatt og av Facebook omtalt som «nyhetsverdige unntak». De vil derimot ikke tillate bilder av «nakne barn i Holocaust-kontekst».