Retorikk eller menneskeverd?

FORFATTEREN Ruben Gallego vil kalle seg selv invalid. At en slik kunngjøring fortjener en helsides kronikk i Dagbladet er etterlengtet. Men når han nå har satt i gang en viktig begrepsdiskusjon har jeg veldig behov for å slå tilbake: Jeg er IKKE invalid. Det er ikke godt å si hvorvidt Ruben Gallego er sarkastisk, ironiserer - eller faktisk mener det når han skriver «invalid er et fint ord - jeg liker det». Men det er provoserende etter mange års kamp for å begrave begrep som invalid, krøpling og vanskapning, at folk faktisk ønsker å ta tilbake et skjellsord som invalid - og til og med sette det på seg selv.Invalid betyr verdiløs, ubrukelig og kan neppe kalles noen hedersbetegnelse, selv om ordet lenge var betegnelse på «alle stakkarer, krøplinger og vanskapninger som mangler syn eller hørsel, som er uten armer eller bein - eller som er lamme».Funksjonshemmede er i stor grad utsatt for antikvariske fordommer som florerer i beste velgående i dag. Å være funksjonshemmet forstås av mange som et medisinsk, og ikke minst et individuelt problem, og ikke et spørsmål om undertrykking og diskriminering. Det betyr at mange mennesker ser en opplagt årsakssammenheng. Funksjonsnedsettelser eller fysiske og psykiske annerledesheter - og begrensninger, manglende muligheter, manglende bidragsevne og ubruklighet = invaliditet.

Vi som stadig faller inn under betegnelsen «de funksjonshemmete» vet at «de funksjonshemmede» egentlig er en konstruert og situasjonsavhengig betegnelse på en tilfeldig gruppe som ofte ikke har annet til felles enn at vi ekskluderes fra et fiendtlig samfunn.Gallego sier at til tross for, i hans tilfelle kroppslige begrensninger, har han allverdens muligheter til å oppnå, utføre og skape. Akkurat slik Stevie Wonder, Steven Hawking og Beethoven har skapt - til tross for kroppslige begrensninger. Hans viktige poeng er at vi alle er forskjellig utrustet og at det derfor vanskelig lar seg gjøre å klassifisere oss mennesker. Mitt spørsmål er da hvorfor han nettopp gjør det selv? Hvorfor tar han med seg noen inn i båsen «invalid»?Vi trenger ikke en fellesbetegnelse på oss - vi trenger begrep som beskriver den faktiske situasjonen - den diskrimineringen vi utsettes for og som er hovedårsaken til at vi ikke alle har samme muligheter i samfunnet.Vi kan i alle fall strebe etter et menneskesyn der alle er forskjellige og del av et stort mangfold. Veien dit er selvsagt at vi alle får de samme muligheter, at vi ikke hindres av samfunnsskapte barrierer som nekter oss alle samme tilgang til skoler, kinoer, busser og t-baner. Vår jobb er å fortsette å kjempe for at alle har sin verdi, selvstendighet, integritet og at vi likestilles. Dette skal vi gjøre gjennom antidiskrimineringsarbeid, lovgivning og holdningsendring.Den muren Ruben Gallego ikke ønsker mot den øvrige verden av uklare formuleringer, bagatellisering og bortforklaringer er jeg redd han forsterker ytterligere ved nettopp å klassifisere seg som invalid.