Retroeskapade

CD: The Last Shadow Puppets er et temmelig uventet prosjekt. Kort fortalt er Alex Turner, han bråkjekke sangeren fra Arctic Monkeys, gode venner med Miles Kane, frontmann i noe mindre omskrevne The Rascals, og så bestemte de seg for å lage musikk sammen. Med to frontmenn fra to ganske utpregete rockeband skulle man tro at resultatet ble mer rock, men Turner og Kane hadde tydeligvis andre planer, for musikerne på skiva, foruten dem selv og produsent James Ford, er intet mindre enn 22 medlemmer av The London Metropolitan Orchestra. Så hva slags musikk ender man opp med? Vel, med uttalte inspirasjonskilder fra seksti- og syttitallspop er det åpenbart duket for en aldri så liten retro-eskapade, men artig nok er det ikke syttitallet, men nittitallet minnene trekkes tilbake til. The Last Shadow Puppets er rett og slett blitt et klassisk britpopband (en sjanger som som kjent bestod av nettopp unge rockere som tok inspirasjon fra seksti- og syttitallspop), snaue ti år etter at sjangeren var så godt som død. Kanskje derav bandnavnet. Ikke dermed sagt at The Last Shadow Puppets høres døde og begravde ut. At i hvertfall Turner kan skrive gode låter vet man, men han og Kane har også mestret balansegangen mellom sine to musikalske ego overraskende bra, og utnytter det faktum at de har to stemmer å jobbe med langt bedre enn det er rimelig å vente av et par 22-åringer. De harmoniserer og synger i stafett, og det faktum at hele plata ser ut å handle om den samme dama gjøres ikke mindre dramatisk av det åpenbart er to vonbrotne gutter med i bildet.«The Age of Understatement» er blitt en overraskende og nydelig liten plate som nesten, men bare nesten, er like bra som den er interessant.