PRISVINNER: Per Fugelli (69) fikk i går Fritt Ords pris for 2013. Foto: Kent Skibstad / Dagbladet
PRISVINNER: Per Fugelli (69) fikk i går Fritt Ords pris for 2013. Foto: Kent Skibstad / DagbladetVis mer

Retrohumanisten

Fritt Ord-prisvinner Per Fugelli er nam-nam.

Jeg vet litt om hvordan det er å få refs av Per Fugelli. Per telefonsvarer, faktisk. Som journalistspire intervjuet jeg ham i forbindelse med en helsesak, der det endelige resultatet ikke helt samsvarte med de innspillene han hadde. Jeg skrev om noen nye piller - mens han anbefalte folk å ta det litt mer med ro i hverdagen, eller noe sånt. «Den type journalistikk som det der, er det siste vi trenger», hørte jeg han si på telefonsvarerbeskjeden, før jeg la på. Jeg orket ikke høre resten. For som en kollega nylig formulerte det: å få verbal juling av Per Fugelli, er omtrent som å få ris av julenissen.

Fugelli har vært en sterk stemme i offentligheten så lenge jeg kan huske - og sikkert før det også. Sosialmedisineren har vært i evig opposisjon til sin egen profesjon, men også med et bredere repertoar - med evne til å «skape og dele verdighet med sårbare grupper som etniske minoriteter, fattige og funksjonshemmede», som Fritt Ord i går skrev i sin begrunnelse.

Han har gjort sin egen kreftsykdom til en forlengelse av sitt prosjekt, først gjennom å fortelle åpent om sykdommen i boka «Døden, skal vi danse?» fra 2010. Siden gjennom utrettelig deltakelse i offentligheten. Det er i dette lyset vi må se hans opptreden i det morsomme og merkelige tv-konseptet fra Trygdekontoret i fjor, «Parasite Motel». Det er lite som minner om en dødssyk mann i disse scenene, og det er vel mye av poenget.

Denne oppvisningen i livskraft har også gitt ham en ny dimensjon - en ny gjennomslagskraft, som han har grepet med begge hendene. Først i et intervju i Trygdekontoret der han lanserte uttrykket: «ikke vær et ettall på jorda, bry deg om flokken din», som siden ble bygget ut til et «sosialmedisinsk juleevangelium» på kronikkplass her i Dagbladet. Artikkelen er delt 20000 ganger på Facebook. Som Fugelli sier i «Parasite Motel» når deltakerne i programmet skal delta i en kronikk-konkurranse: «Kronikk: nam-nam». Det var visst improvisert, det sto ikke i manus.

Det er vel kanskje noe som kjennetegner Fugellis forhold til å delta i den offentlige debatten. Det skjer med en entusiasme, letthet og lekenhet som ikke alltid er så lett å spore hos andre. Derfor er han kanskje venstresidens mest potente samfunnsdebattant, noe han tilsynelatende ikke har tenkt til å gi seg med. Forrige uke trykket vi «Ørnen må bli snill», der Fugelli kort oppsummert sier at «Arbeiderpartiet må ikke bli så redd for snillisme at det blir slemt.» I bunn ligger en ganske dårlig skjult kjærlighetserklæring til Arbeiderpartiet. Det førte til at Minervas redaktør, Nils August Andresen, via Twitter nærmest ga uttrykk for at han fikk problemer med å holde på maten. Hver sin smak. Vi trenger uansett flere spenstige politiske innlegg - og akkurat nå virker det som om en alvorlig kreftsyk sosialmedisiner ligger helt i tetsjiktet. Gratulerer.