Rett fra livmoren

Fødes du som kvinne, blir du umiddelbart pakket inn i et rosa helseteppe. Svenske Nina Björk forsøker å vikle nittiåras kvinne ut av både teppet, korsettet og omstendighetskjolen.

- I dag blir det oppfattet som modig å kle seg i trange, feminine klær. Presset på unge jenter øker. Leser du kvinnemagasiner i en uke, er det mulig å bli misfornøyd med absolutt alle kroppsdelene dine, sier Nina Björk.

Hun har nådd et publikum av yngre jenter, som vanligvis ikke tiltrekkes av feministisk litteratur, med boka «Under det rosa teppet». Den 31 år gamle litteraturviteren trekker linjene tilbake til Simone de Beauvoir og Virginia Woolf. Hun holder fram Julia Kristevas tanker om en feminisme der selve begrepene «menn» og «kvinner» oppheves og går over i fiksjonen.

- Det er kanskje rart at jeg som er feminist snakker om at Kvinnen er så uinteressant. Tradisjonelt er jo oppvurderingen av det kvinnelige et feministisk anliggende. Men jeg mener den såkalte livmorfeminismen - der det kvinnelige er en drøm om godhet, og ukebladfeminismen - der kvinnen først realiserer seg selv med klær og sminke, er like begrensende. Mange har reagert på at jeg bruker så mye plass på lavkulturen, kvinnemagasinene, i boka, men det treffer de unge jentene. Niårige jenter bekymrer seg i dag for sitt utseende. Det er et hardere trykk. I dag er det påfallende at de gamle kvinneundertrykkingssymbolene, korsetter og sminke, anvendes i en feministisk diskurs som tegn på makt.

- Men er dette nytt for nittitallet?

- 80-tallet var et rikt tiår i Sverige. Da var det ikke så viktig at kvinnene var hjemme. I dag er det lettere å framføre teorier om kvinnen som mor, og om hennes lille verden. Da vi fikk inn 40 prosent kvinner i Riksdagen, gikk vi samtidig med i EU. Der styrer markedet. Radioen ringer fortsatt til børskommentatorer og økonomer, og de er fremdeles som regel menn.

- Hva er de viktigste feministiske spørsmålene framover?

- Politisk sett er den økologiske utviklingen og fordelingen i forhold til den tredje verden klart viktigst. Jeg kan selv kjenne at den feminismen jeg sysler med er en luksusvariant. Innen faget mitt, litteraturhistorie, er det et dilemma at teoriboomen fra 80-åra har gjort den feministiske litteraturkritikken så vanskelig at de færreste utenfor akademika skjønner den. Det er ikke en oppgave for feminismen å forfekte «den sanne kvinnen». Hun fins ikke, sier Nina Björk.

<B>POSISJON:</B> -Feminismen trenger ikke en bevissthet om kvinnens vesen, bare en bevissthet om hennes posisjon, sier svenske Nina Björk.