Rett fra torskelevra

Endelig har Knut Erik Jensen laget en kinofilm rett fra levra. Men det er fortsatt torskelever, altså - tatt opp fra iskaldt hav av rullingsgule fiskernever.

Det går et lettelsens sukk gjennom kinosalen, når «Heftig og begeistret» vises for første gang for hovedstadens filmjournalister. Kanskje er de glade for å se en Jensen-film som det er mulig å forstå, sånn umiddelbart - uten å måtte forholde seg til regissørens særegne filmpoetiske form. Noen ler til og med, ja, gråter også.

- Jeg vil ta livet av myten om at mine filmer er uforståelige. De skal oppleves, og opplevelsen kan man ikke forstå, den er irrasjonell, sier Jensen.

Dokumentar

«Heftig og begeistret» er en dokumentar om Berlevåg Mannsangforening, et kor av røster som er vant til å rope mot ishavsstormen for å bli hørt. Filmen er Finnmarks svar på «Buena Vista Social Club», dokumentarfilmen om de kubanske musikerveteranene som har gått sin seiersgang verden rundt.

For den som ikke kjenner Jensens tidligere produksjon for kino, så består den av tre og en halv spillefilm fra det nordligste Norge:

Alle med natur og primærnæring, krig og fred, kjærlighet og hat, vondt og godt som sentrale elementer, alle med storslåtte bilder, lite dialog og en handling som ikke alltid er kronologisk. Alle karakterisert som enten filmpoetiske mesterverk eller pretensiøs liksomkunst.

Vil bejubles

- Aller helst vil man jo at alle skal bejuble det man gjør. Jeg har opplevd begge deler. Det kan hende at anmelderne vil like denne filmen, fordi den handler om avisenes lesere. Det er kanskje vanskeligere å være kritiske til dem.

- Bryr du deg om kritikken?

- Jeg sier som Wergeland: «Som insektets stikk i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte.» Nei da, jeg analyserer dårlig kritikk - og de som skriver den.

- Er det kritikerne det er noe galt med?

- De som gir vedvarende dårlig kritikk til mine filmer og kaller dem for kompliserte, er enten for enkle eller for kompliserte selv. De tar heller ikke det jeg gjør på alvor.

Lite besøk

Det er ikke alle som vet hva han gjør heller, for et annet fellestrekk ved Jensens kinofilmer er at de har vært sett av et begrenset publikum. Det gjelder også noen av hans mange dokumentarproduksjoner for NRK.

- Jeg har klart å presse NRKs seerprosent nesten ned i én, med et program om poesi. VG likte det ikke, men jeg synes det var oppløftende at såpass mange som 40000 mennesker var interessert i poesi.

- Plages du ikke over dårlige besøkstall?

- Jo, selvsagt plager det meg. Det motsatte hadde vært mye enklere. Men så sier jeg: Skal det være så enkelt, da?

- Noen mener de som lager filmer for så få folk, bør finne seg noe annet å gjøre?

- Det er de som ikke har talent, som ikke bør få lage film. Jeg tror forresten mine filmer har et større potensial enn besøkstallene viser. Med en mer profesjonell markedsføring ville man kanskje nådd fram til dette potensialet.

Storkjeftet

Aller størst i kjeften er Jensen når han snakker om Nord-Norge. Få kan si «havet», «kysten» og «fesken» som ham.

- Men jeg er ikke bare opptatt av fisk. Jeg er en kosmopolitt. Jeg drakk både espresso og calvados allerede da jeg studerte i Paris i 1965. Og i Tyrkia har de drukket tyrkisk kaffe i alle tider. Men Norge er en fiskerinasjon, dette med oljen er forbigående, og så har vi en statsminister som aldri har vært i en fiskebåt.

Selv er han bare glad for at han, etter egen oppfatning, er den eneste norske filmregissøren som har vært i en fiskebåt. Det gjør nemlig at han blir alene om det viktigste, for ikke å si eneste - igjen etter egen oppfatning - skikkelige temaet for norsk film.

- Jeg har enerett på havet. Men ingen ute i verden er opptatt av at jeg lager nordnorske filmer. De tar det for gitt at Norge handler om fisk. Det er vi som er provinsielle, som ikke tør ta Norge på alvor. Hvis vi ikke anerkjenner den norske kulturen, har vi heller ikke noe å tilby verden.

Vil berøre

Så «Heftig og begeistret» handler også om havet; om hvordan de ukentlige korøvelsene har vært en nødhavn for Berlevågs menn, der alle er avhengige av det havet gir.

Filmideen ble født da Jensen, under opptakene til sin forrige film «Når mørket er forbi», gikk på samfunnshuset i Berlevåg for å overvære en konsert med koret. Der sto de, furete og værbitte - den eldste på 95 år - og sang «Ingen er så trygg i fare som Guds egen barneskare...»

- Jeg ble berørt. Og filmopptakene har vært en jakt på det som lå mellom linjene da koret sang. Jeg ville at filmen skulle være morsom og underholdende, men også vemodig, følelsesladet, uforutsigbar, politisk og med sangkoret som et mikrokosmos - et bilde på verden. Og hva er vel vakrere enn når menneskene som synger sammen? Jeg ville finne svaret på hvorfor jeg ble så berørt.

- Fant du det?

- Det dreier seg om noe dypt menneskelig. Noe positivt.

- Avdekker «Heftig og begeistret» også grunnlaget for dine spillefilmer?

- Ja, det er riktig, den viser basisen: miljøet og naturen. Mennesket er natur. Selv de mest sofistikerte kvinner får melk - og lever som ville pattedyr et års tid. Jo lenger vi fjerner oss fra naturen, desto lenger fjerner vi oss fra oss selv, sier Knut Erik Jensen.

  • «Heftig og begeistret» har premiere på filmfestivalen i Tromsø kommende onsdag og på kino 19. januar.
OPPRØRER: Knut Erik jensen har laget en film om mannfolk i Berlevåg:- Hvis jeg fikk velge, ville jeg alltid stå på de svakes side. Da har jeg alltid rett.