KLAR FOR VM:  Presidenten i det brasilianske fotballforbundet (CBF) Jose Maria Marin demonstrerer for Bebeto at han behersker tricksene på Maracana stadion i Rio de Janeiro. Foto: Reuters / NTB Scanpix
KLAR FOR VM: Presidenten i det brasilianske fotballforbundet (CBF) Jose Maria Marin demonstrerer for Bebeto at han behersker tricksene på Maracana stadion i Rio de Janeiro. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Rett i feil lomme

Det skal mer til for å forandre Brasil enn en pamp som blir tatt på fersken for å stjele juniorspillernes medaljer.

Kommentar

Joda, det var pinlig da TV-kameraene zoomet inn Jose Maria Marin, daværende visepresident i det brasilianske fotballforbundet (CBF), i det han midt under premieseremonien i en regional juniorturnering puttet en av spillernes medaljer i egen lomme. Ansiktet vendt motsatt vei, venstrehånda diskret inn med byttet under den svette, lyseblå skjortekanten og så skulle naskingen egentlig vært trygt gjennomført. Om da ikke kameraene rettet mot ærestribunen hadde fersket Marin denne januardagen i 2012.
Det gjorde for øvrig ikke så mye. Brasilianske fotballpamper har stjålet før, og vil stjele igjen. Derfor ble visepresidenten like etter valgt til president i CBF da den mektige forgjengeren Ricardo Teixeria hadde sunket så dypt i den utstrakte korrupsjonen i internasjonal fotball at han ble tvunget til å trekke seg også på hjemmebane.

NÅ ER 79 år gamle Marin selv på vei ut etter en periode preget av besk kritikk mot pengebruken i forbindelse med sommerens VM, men han rekker å innta ærestribunen før ungdommen slipper til i den lille kretsen som kontrollerer denne sporten i Brasil. Der blir det definitivt ikke noe comeback for langt yngre Teixeria. Ricardo sliter tungt om dagen med å forklare hvorfor drøyt 20 millioner kroner plutselig ble satt inn på sparekontoen til hans 10 år gamle datter i forbindelse med at Qatar fikk fotball-VM 2022. Har det noe å gjøre med at presidenten da arrangerte en uvanlig dyr treningskamp mellom Brasil og Qatar, var det et bidrag fordi han samtidig satt i toppledelsen i det internasjonale fotballforbundet (FIFA) eller kanskje bare en vennetjeneste fra Sandro Rosell? Denne tidligere brasilianske Nike-sjefen hadde tre suksessrike år som president for spanske FC Barcelona, før han ble felt av 350 millioner som manglet i den offisielle salgssummen etter at vidunderet Neymar ble hentet fra Brasil.
For det er enda større lommer hos fotballsjefene når TV-kameraene er slått av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EN MÅNED før VM-start zoomer de samme kameraene det meste i Brasil som kan forbindes med fotball. I en ung stormakt med behov for ros fra resten av verden, speiler nasjonalsporten både middelklassens store vekst og de ekstreme økonomiske og kulturelle forskjellene blant de over 200 millioner brasilianere.
Slik var det ikke tilfeldig at fjorårets prøve-VM ble scenen for de første store folkelige opptøyene etter militærdiktaturets fall seint på 1980-tallet. Sløsingen og korrupsjonen rundt fotball-VM var selvsagt en grunn, men mest av alt en anledning. Nå planlegger aktivistene hvordan Cinelandia; det store kino-torget i Rio, kan omdannes til et gedigent lerret for å dokumentere hva som skjer i dagens Brasil utenfor arenaene.

BYGGINGEN av disse fotballanleggene viser uansett sitt. For å presse prisene, har arbeidet gått seint. Underveis har de statlige tilskuddene sildret inn i stadig nye lommer. Kombinert med storslåtte vyer om å bruke VM-budsjettet på 90 milliarder til å bedre transportnettet i arrangørbyene, har arrangementet allerede blitt dyrere enn turneringene i Tyskland 2006 og Sør-Afrika 2010 til sammen.
På toppen kommer de vanlige strikse FIFA-kravene om egne lover, reklamerettigheter og eksklusiv butikkdrift utenfor arenaene som med god grunn etterlater et inntrykk av hvem som kommer til å betale regningen for all fotballen de neste ukene:
 - Vi drar ikke fra Brasil med 10 milliarder i en stor Mercedes-Benz. Overskuddet går tilbake til fotballen, forsikret FIFAs generalsekretær Jerome Valcke mens folk strømmet til gatene over hele landet under prøve-VM. Det hjalp ikke.
Det en gang så populære mesterskapet er for lengst snudd til symbol på alt som går galt i det landets økonomiske framgang stopper opp.

SPORTEN SOM SPEIL på hverdagen, er nettopp vinkelen i sosialantropologen Marius Liens nye lærerike bok «Brasiliansk fotball - 120 år med driblinger». Boka gir kvalitetstrening for et vellykket VM fra TV-sofaen.
Lien følger leken fra den kom til landet med britiske emigranter, og forklarer hvorfor den ble raskere nasjonalisert i Brasil enn i noe annet land. Sånn utviklet den portugisiske betydningen av ordet «dribling» seg fort til noe mer enn det å passere motstanderen med ballen i beina. Det ble begrepet på hvordan man kunne fikse det meste.
Slik dribler nok Brasil seg rundt det å avvikle selve VM. Da er det verre med prisene på de billigste billettene til den gamle nasjonalhelligdommen Maracana som etter all ombyggingen er blitt 40 ganger dyrere.
For nå havner for mye av moroa i de feile lommene.