I OSLO: Regissør Andrej Nekrasov i Oslo dagen før verdenspremieren på deres omstridte dokumentar, «The Magnitsky Act». Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
I OSLO: Regissør Andrej Nekrasov i Oslo dagen før verdenspremieren på deres omstridte dokumentar, «The Magnitsky Act». Foto: Øistein Norum Monsen/DagbladetVis mer

Rett og galt i Putins tid

Er den største menneskerettighetssaken i Russland i autokraten Vladimir Putins tid en bløff?

Kommentar

Det er det dramatiske spørsmålet den Putin-kritiske filmskaperen Andrej Nekrasov stiller i sin film «The Magnitsky act - Behind the scenes». Lørdag ble filmen vist første gang offentlig på Cinemateket i Oslo, for inviterte gjester, med Nekrasov til stede.

VAR I OSLO: Bill Browder. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
VAR I OSLO: Bill Browder. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Filmen har hatt en trang fødsel fordi Magnitskijs arbeidsgiver Bill Browder har satt himmel og jord, samt høyt gasjerte advokater, og noen av de milliardene med dollar som han tjente i Russland, inn på å stanse visningen av filmen. The Magnitsky act har hatt norsk finansiering, blant annet fra Fritt Ord. Det var derfor en engasjert og følelsesfylt filmskaper Nekrasov som lørdag presenterte filmen som framstiller Browder som en løgner, og banner i vår vestlige politisk korrekte kirke.

Den «vestlige» versjonen av Magnitskij-saken, basert på Browders historie, som er akseptert av regjeringen i USA, EU, og ledende menneskerettigtehsorganisasjoner, er omtrent sånn: Sergej Magnitskij var ansatt som advokat hos Bill Browder som på 1990- og 2000-tallet var den mest framgangsrike utenlandske investoren i Russland. I november 2008 ble Magnitskij arrestert etter å ha anmeldt toppene i Innenriksdepartementet for tyveri av midlene til Browder og hans selskap.

Browder ble utvist fra Russland i 2005 etter at hans selskap ble etterforsket for skatteunndragelser. Et år etter at han ble arrestert ble Magnitskij funnet død i sin celle. På kroppen var det merker etter slag, og på håndleddene var det sår etter håndjern. Browders konklusjon er at varsleren og menneskerettighetsaktivisten Magnitskij ble torturert og drept av dem han hadde anmeldt for tyver,i fordi han nektet å trekke anklagen mot dem tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det politiske resultatet av saken er at alle involvert i Magnitskijs død er nektet innreise til USA, etter den såkalte Magnitskij-loven, eller The Magnitsky act. Magnitskij-saken var før Ukraina den viktigste enkeltsaken som frosset til forholdet mellom Russland og Vesten, og demoniserte Vladimir Putin og hans Russland.

Så kommer altså den høyt respekterte filmskaperen Nekrasov, Putin-kritikeren med høy integritet, og skal lage en film som han sier han i utgangspunktet vil basere på Browders historie. Men under veis i reaserchen finner han underlige ting. Det underligste er at i politirapporten der Magnitskij skal ha anmeldt toppene i innenriksdepartementet for tyveri, så finnes ikke de anmeldtes navn. Nekrasov hevder at Browders oversettelse av dokumentet til engelsk er en forfalskning.

Hvis det er sant så er hovedplottet i Browders historie, at toppene i innenriksministeriet torturerte Magnitsky til døde fordi han ikke ville trekke anklagen mot dem tilbake, dødt. Da hadde de ikke noe motiv for å drepe ham. Magnitskijs død kan skyldes likegyldigheten blant fengselets medisinske ansatte, slik Magnitskijs mor også antyder i filmen. Etter dette finner Nekrasov hull etter hull i Browders historie, og viser klipp fra rettslige avhør i USA der Browder ikke er i stand til å svare på de enkleste spørsmål om sin forretningsdrift i Russland.

Det er lett å forstå hvorfor Browder gjør alt han kan for å stanse visningen av Nekrasovs film. Filmen er et karakterdrap på mannen som Vesten har basert mye av sin strenge Russland-politikk på.

Vi går ut fra at dokumentene Nekrasov viser til i sin film er korrekte, hvis ikke hadde det vært meningsløst for ham å legge dem fram. Men selv om man aksepterer Nekrasovs dokumenter så er det ikke opplagt at hans konklusjoner er riktige. Nekrasov mener for eksempel at slagmerkene på kroppen og sårene etter håndjern skyldtes at han banket på fengselsdøra for å få hjelp før han døde. Å utelukke tortur er en slutning det ikke engang er grunnlag for i filmen.

Historien om Magnitskij og hans død har uansett fått en viktig ny stemme. Om den er den sanne vet vi ikke. Men den gamle historien er svekket av Nekrasovs film. Det hadde bidratt vesentlig til forsøket på å finne en sannhet hvis Browder hadde deltatt i debatten, i stedet for å grave seg ned, og true dem som vil vise filmen med enorme søksmål for å kvele debatten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook