AKEVITT-TRIO: I 2000 fylte Kjell Aukrust 80 år med besøk av Dagbladets Harald Stanghelle (t.v.) og Arve Solstad. Aukrust hadde også en gave til våre folk, to flasker akevitt. Foto: Aleksander Nordahl
AKEVITT-TRIO: I 2000 fylte Kjell Aukrust 80 år med besøk av Dagbladets Harald Stanghelle (t.v.) og Arve Solstad. Aukrust hadde også en gave til våre folk, to flasker akevitt. Foto: Aleksander NordahlVis mer

Rett og stett akevitten

Vi krenker avholdsfolket i dag, ettersom det er akevittens dag. Snipp og Snaps for fred.

Kommentar

Akevitt kan drikkes året rundt. Med måte og med stettøyne. Akevitt er tradisjon. Akevitt volder også kraftig bakrus.

I Norge er akevitt først nevnt i 1531 av høvedsmann ved Bergenshus, Eske Bille, han som ved hjelp av sin kones urtehage framstilte drikken «aqua vitae».

Samme Eske Bilde sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn ... som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».

Ifølge arrangørene av «nubbens dag» ble pesten i 1583 drahjelp for norsk akevitt. Her i nasjon lav sol, høy moral fikk det sitt utløp i potet- og akevitt-området Hedmark og Toten. Pesten herjet i over et år, og krevde mer enn 1500 menneskeliv i de to kommunene. Fra informert hold får vi vite følgende:

«På denne tiden hadde man få forebyggende tiltak å forsvare seg mot pesten med, og det nærmeste befolkningen kom en virkningsfull medisin, var nettopp brennevinet.

I Hedmark og Oppland-distriktene brygget man sin «medisin» på poteter, og dette ble grunnlaget for det som i dag er kjent som Gammel Opland. En kjent og kjær helårsvenn/fiende.

Ifølge Store norske er akevitt et brennevin overveiende framstilt i de skandinaviske land av nøytral sprit (oftest fra poteter), som tilsettes uttrekk av forskjellige aromastoffer, og som særlig karakteriseres av en mer eller mindre utpreget karvesmak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fargen på de fleste av livets vannflasker er gulbrune, ettersom de lagres på eikefat. Linjeakevitten sendes som kjent over linjen ekvator.

Den danske akevitten er oftest vannklar og ulagret, svensk akevitt dels lagret, dels ulagret og delvis en del søtet.

En god kollega, som kan sitt fag om livets vann, forteller at han for lenge siden var på studietur til verdens vakreste København, antall fylliker tatt i betraktning, der det ble servert danskens godhet under det flytende dekknavnet Harald Jensen. Inntil da et ukjent bekjentskap for Dagbladets følge. Men, gamle, gode Harald var hyggelig og ikke snauere enn at min kollega - med følge - satte til livs diverse små frokostglass. Ført så opp på reiseregninga som en «Konferanse med Harald Jensen». Og, det var jo dønn korrekt.

Sånn var det for lenge siden da avisa ble lagd i eget hus, mens angsten krøyp rundt i Akersgatas mange og rare ganger, sukkenes bru.

Takk Herren for sykkelhjelmer og den digitale revolusjon, den som fører oss inn i himmelen med kommafeil, solliv & hikk. Akevittens dag markeres med en festkveld på Østre Toten Folkebibliotek og i Bergen, der bergensakevitten feires med sild.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook