TEATER: Arkitekt Arne Gunnar Larsen, MNAL, beskriver seg selv for publikum: «Jeg var halvskallet og middelaldrende». Skuespiller Espen Klouman Høiner er vitterligen ingen av delene. Men uttalelsen er symptomatisk. Teater Ibsens og regissør Anders T. Andersens oppsetning av Dag Solstads «Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige» har usvikelig tillit til ordets makt. Dette er «tell, don't show»-teater.

Humreverdig Nå gjør ikke Klouman Høiner noe galt. Han har en fin, idealistisk cluelessness som gjør ham troverdig som OBOS-pampen, som er intenst avstandsforelsket i Folket og som etter skilsmissen forlater sitt borgerlige miljø og flytter inn i en leilighet på Romsås han selv en gang tegnet.

Skuespillerne står og sitter foran to skjermer som viser dels blokkene på Romsås, dels filmede scener fra romanen. I tillegg til hovedpersonenes replikker legger de på tankene og beskrivelsene som omgir dem. Det er snakk om velskrevne og vittige tekststykker, timingen er jevnt over god og resultatet er ofte humreverdig. Det er lett å forstå ønsket om å bevare romanens ironisk-vemodige fortellerstemme. Likevel er dette et problematisk grep.