Rett skal være rett

Amerikanske og britiske jurister vil sørge for at Bush og Blair blir stilt til ansvar for eventuelle forbrytelser i Irak. Bakom lurer den internasjonale straffedomstolen, skriver forsker Ingrid Samset.

EN UKE FØR FNs Sikkerhetsråd mislyktes i å oppfylle sitt viktigste mandat, nemlig å forhindre massive væpnede konflikter, ble den internasjonale straffedom-stolen offisielt åpnet i Haag.

Sammenfallet utkrystalliserer en tendens som Irak-krisen har forsterket: der ministrene glipper, kommer juristene inn og fyller det politiske rom. Stadig flere debatter flyttes fra diffuse komiteer og parlament til domstolene, der rett blir atskilt fra galt og sannhet fra løgn gjennom straff og frifinnelse.

Parallelt med denne «juridifiseringen» av politikken, foregår det en politisering av jussen. I økende grad tar jurister loven i egen hånd og bruker den som et symbolsk våpen overfor makthaverne. Om denne juridiske aktivismen har vært spesielt tydelig i forkant av krigsutbruddet, er det intet som tilsier at viljen til å la likheten for loven gå helt til topps vil svinne etter at bombene har falt.

FOR JURISTENE er klare i sin tale. I et brev til statsminister Blair erklærer Public Interest Lawyers at dersom Storbritannias styrker kan mistenkes for å ha utført krigsforbrytelser i Irak, så vil «vi, og andre, sørge for at du, og andre ledere av landets regjering, vil bli stilt til ansvar». I Canada skriver Lawyers Against the War til statsminister Chrétien at de «kommer til å følge opp alle ansvarlige statsansatte med anklager for mord og forbrytelser mot menneskeheten, i både de kanadiske og de internasjonale straffedomstolene». I et åpent brev advarer også australske jurister om at statsminister Howards menn og kvinner vil bli brakt til doms dersom de ikke respekterer folkeretten.

Men hvordan kan juristene våge å være så kampklare? Risikerer de ikke at deres mot vil stå for fall i møtet mellom rett og makt, mellom idealer og realpolitikk?

En av grunnene til aktivismen er nettopp den nye internasjonale straffedomstolen (International Criminal Court, ICC). For dersom regjeringer som er medlemmer av domstolen også deltar militært i Irak, og siden skulle sette seg opp imot en straffeforfølgelse av mulige forbrytelser som deres styrker har begått, kan landets domstoler vise saken videre til Haag. Det er nettopp i slike tilfeller av manglende vilje nasjonalt, at ICCs overnasjonale regler trår i kraft.

Juristenes mot kan også forklares med ICCs myndighet til å fange ikke bare «småfiskene», men også de store. For etter at en statsminister har blitt dømt for folkemord, i Rwandas tilfelle, og nå som en statsleder - Milosevic - står tiltalt, er toppenes straffe-rettslige immunitet blitt historie. Rettssakene setter effektiv presedens, og har gjort den nye internasjonale domstolens statutter utvetydige.

FOR DET ER IKKE bare dersom en general beordrer sine soldater til å utføre krigsforbrytelser at han kan bli straffet. Ansvaret gjelder også dersom han ikke beordrer dem, men lar det skje - samt, til og med, dersom han ikke vet hva de gjør, men burde ha visst det og forhindret det. Dette kriteriet når helt inn til den politiske eliten.

Men ICCs regler for medskyld rekker enda lenger: de innbefatter ikke bare politiske og militære, men også økonomiske ledere. Dersom et firma assisterer en gruppe ved å skaffe midler til å utføre straffbare handlinger - som for eksempel ved å skaffe dem våpen, eller inntekter som blir brukt til våpeninnkjøp - og forholder seg likegyldig til hvordan midlene blir brukt, vil direktøren for firmaet kunne bli stilt for retten som medansvarlig for forbrytelser gruppens styrker måtte ha begått.

For første gang i historien har altså en institusjon, som nå støttes aktivt av 89 land, blitt opprettet som kriminaliserer våpensalg til aktører som bruker dem i straffbare handlinger. Domstolen har tenner, men vil den klare å bruke dem?

SELV OM JUSSEN som ligger til grunn for ICC er politisk dynamitt, gjenstår det å se hvordan de 18 nyvalgte dommerne - og ikke minst sjefaktor - vil bruke den. Vanskene med å identifisere en aktor overhodet viser hvor politisk minebelagt jussen er blitt. Selv om medlemslandene fikk flere måneder på seg til å foreslå kandidater til stillingen i høst, ble ikke en eneste person nominert. Fristen for siste runde er nå satt til 4. april.

Sjefaktor vil åpenbart besitte en krevende posisjon. Vedkommende trenger styrke til å motstå politisk press, samt en god porsjon diplomatiske talenter. Manglende nominasjoner sies å bunne i at medlemsland har fryktet at bare det å nominere noen kunne bli oppfattet som en provokasjon av USA. For amerikansk motvilje til domstolen har ikke minket siden offensiven i fjor sommer.

Resolusjon 1422 som Washington da banket gjennom Sikkerhetsrådet, ga personell fra land som ikke er medlemmer av domstolen strafferettslig immunitet dersom operasjonen de deltar i er FN-autorisert. Nettopp fordi Irak-angrepet ikke fikk en slik FN-autorisasjon, vil styrker fra USA - som altså ikke er medlem - kunne bli stilt til ansvar i Haag dersom de forbryter seg i et medlemsland i regionen, og USA selv ikke fører anklagene fram for egne domstoler.

FOR SELV OM IRAK ikke er medlem, er naboland som Jordan det. Om en amerikansk soldat for eksempel skulle begå torturhandlinger mot irakiske krigsfanger som er brakt dit, og amerikanske domstoler ikke stiller vedkommende til ansvar hjemme, vil altså ICC kunne be Amman om å utlevere soldaten.

Nettopp slike utsikter har fått Washington til å oppfordre alle verdens land - bokstavelig talt - om å gi amerikanere permanent strafferettslig immunitet. Under sterkt økonomisk press har 24 stater, deriblant 9 medlemsland, nå underskrevet avtaler om ikke å utlevere ettersøkte amerikanere til Haag. Men siden knapt noen av landenes parlament har godkjent avtalene, har de fremdeles ingen legal gyldighet. Videre kan straffedomstolen selv, så snart den blir operativ senere i år, ganske enkelt erklære medlemslands avtaler som ugyldige. For gjennom medlemskapet har landene alt bundet seg til å utlevere hvem det måtte være til Haag, dersom ICC skulle be om det.

Er det da tenkelig at en krigsforbrytelse begått av en amerikaner vil kunne bli stilt for retten i Haag? Gitt loven president Bush skrev under i august i fjor, der han gir seg selv myndighet til å «frigjøre» en amerikaner som måtte bli brakt til Haag «med alle nødvendige midler», er det lite sannsynlig at de knapt hundre ansatte i Nederland vil begynne med å tiltale en amerikansk statsborger.

LIKE FULLT motkjemper amerikanske jurister selv et system der en lov skal gjelde for amerikanere, og en annen for alle andre. Over 100 jussprofessorer har skrevet til Bush og forsvarsminister Rumsfeld og bedt dem om å følge folkeretten under angrepet på Irak. For utover det strafferettslige potensialet til ICC, varsles det at amerikanere også vil kunne bli stilt til ansvar under såkalt universal jurisdiksjon.

Alvorlige brudd på folkeretten kan nemlig enkeltlands domstoler ta opp - uavhengig av hvor overgriperen kommer fra. Belgia brakte således rwandere mistenkt for folkemord til doms, og Spania utstedte arrestordre på Chiles Pinochet slik at Storbritannia senere fikk arrestert ham og en rettssak ble satt i gang. På samme vis vil en stat kunne utstede arrestordre på, for eksempel, USAs forsvarsminister Rumsfeld dersom hans styrker skal ha begått krigsforbrytelser i Irak.

Mens Rwanda og eks-Jugoslavia fikk sine tribunal, ble Somalia og Kuwait forbigått i stillhet. I dag er den internasjonale straffedomstolen bare ett tegn på at likheten for loven globaliseres. For selv om Washington fremmer alternative versjoner av lovlighet, der også krigsangrep på sivile rettferdiggjøres, ser dømmende makter verden over ut til å stå imot på prinsipielt grunnlag. Justisen etter Irak vil derfor neppe kunne dikteres av seierherrene alene.