LIKE MULIGHETER: «Det kan aldri bli riktig at noen skal få vite, andre ikke», skriver kommentator Anne Marte Blindheim. Foto: Berit Roald / Scanpix
LIKE MULIGHETER: «Det kan aldri bli riktig at noen skal få vite, andre ikke», skriver kommentator Anne Marte Blindheim. Foto: Berit Roald / ScanpixVis mer

Rett til å vite

Alle gravide må få tilbud om tidlig ultralyd.

Det pågår en politisk diskusjon som egentlig skulle vente til utpå nyåret, men som ikke lar seg stoppe nå. Spørsmålet er om tidlig ultralyd skal innføres som en del av helsetilbudet til alle gravide. Svarene flommer innover oss som en bølge av følelser, personlige historier, ideologi og ekspertuttalelser. Mange har meninger. Det er tilløp til hitling i debatten. Det er en viktig sak vi skal finne svar på.

«Det er det samme hvilket kjønn det blir, bare barnet er friskt», hører man ofte fra blivende foreldre. Slik er det. Alle som venter barn ønsker seg et friskt barn. De bekymrer seg. Graviditet er litt skummelt, og vi liker å ha kontroll. Er informasjon tilgjengelig, forventer vi å kunne få den om vi ønsker. I dag er ultralyd i uke 12 forbeholdt de som oppfyller kriteriene for fosterdiagnostikk eller de som har penger til og bor nær nok til å besøke en privat klinikk. Det er ca. halvparten. Alle andre må vente til uke 18.

Via ultralyd kan lege og jordmor studere anatomi, vekst, antall fostre og forholdene i livmoren. Det er forskjell på hvilke medisinske tilstander man kan oppdage med ultralyd i uke 12 og i uke 18. Ultralyd i uke 12 kan avdekke to tilstander: Et tvillingsyndrom som er mulig å operere, og uhelbredelige kromosomfeil som Downs syndrom. Ultralyd i uke 18 kan avdekke såkalte strukturelle feil, som hjertefeil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Land vi gjerne sammenlikner oss med, som Danmark, Finland, Storbritannia, tilbyr alle gravide ultralyd rundt uke 12. De tilbyr også en rundt uke 18. Som i Norge får de med positivt resultat, tilbud om videre diagnostikk. I Danmark er resultatet av ultralyd for alle at det fødes færre barn med Downs syndrom. Nasjonalt råd konkluderer med at tidlig ultralyd kan avdekke flere kromosomavvik og føre til færre fødsler av barn med Downs syndrom i Norge. I dag aborteres 90 prosent av alle fostre med Downs syndrom, de fleste nemndbehandlede aborter skjer rundt uke 19.

Det er den gravide som skal velge om hun vil bære fram et barn eller ikke. Slik må det være. Man kan være for eller imot for sin egen del, men samtidig forsvare andres rett til å gjøre det de mener er riktig. Folk har tusen ulike grunner til å gjøre det de gjør, og vi må tro at de fleste gjør veloverveide valg. Samtidig er det slik at et barn er et barn, mangfold er bra og alle er like mye verdt.

Et medisinsk framskritt sammen med fritt valg, har gitt seg utslag i en utvikling som noen kaller sorteringssamfunn. Det er et negativ ladet og fordømmende begrep. Likevel må vi forholde oss til at summen av to positive ting kan gi oss et resultat som mange har store problemer med.

Det kan aldri bli riktig at noen skal få vite, andre ikke. Og vi må være ærlige: Grunnen til at gravide over 38 får tilbud om tidlig ultralyd og rutinemessig fosterdiagnostikk, er nettopp forhøyet risiko for kromosomfeil. Aldersgrensa er nokså tilfeldig satt, og varierer fra land til land. Også yngre foreldre får barn med kromosomfeil. Det rettferdige er at alle får samme tilbud. Undersøkelsen kan som i Danmark, Finland og Storbritannia, kobles med en blodprøve, for å gi et riktigst mulig svar. Når man skal velge, må det være mulig å gjøre et informert valg. Det er å ta kvinnen på alvor. Men uansett om man velger å vite eller ikke vite, abort eller fødsel, må man møtes med samme respekt. Det offentlige bør ikke utøve press i noen retning. Derfor er bioteknologinemndas konklusjon om å gjøre tidlig ultralyd til et tilbud, men ikke en forpliktelse, et godt kompromiss. Undersøkelsen må ledsages av god informasjon og oppfølging før og etter om hva som kan avdekkes og hvilke muligheter som finnes. 

Vi kan ikke stoppe en utvikling med informasjonsnekt. Det beste vi kan gjøre for å ivareta mangfoldet i samfunnet og følelsene og menneskeverdet til de som er eller har et annerledes barn, er å si høyt og tydelig at alle er like velkomne, og å stille opp med ressurser og velferds-ordninger for de barna og familiene som trenger ekstra støtte. I dag er det mange familier med spesielle behov som føler at de ikke får god nok hjelp. Det å bli gravid er ofte enkelt, men det er en alvorlig sak. Valget om å avbryte eller fortsette, må den gravide ta selv. Men ingen skal ikke bli etterlatt alene.