TRENGER HJELP:  Intensjonen er at funksjonshemmede barn skal få assistansen de trenger i sine hjem og nærmiljø. Illustrasjonsfoto.
Foto: © Hartmut Schwarzbach / Argus / Samfoto
TRENGER HJELP: Intensjonen er at funksjonshemmede barn skal få assistansen de trenger i sine hjem og nærmiljø. Illustrasjonsfoto. Foto: © Hartmut Schwarzbach / Argus / SamfotoVis mer

Rett til familieliv

Kommunene har vist manglende vilje og evne til å sikre familier med funksjonshemmede barn assistansen de har behov for.

Debattinnlegg

Takk til vernepleier Thomas Haugerud, som i Dagbladet 2. januar påpeker: Det er funksjonshemmede barn og deres familier som best kjenner sitt assistansebehov. Haugerud taler varmt om familievikarer, men nevner ikke regjeringens prioriterte ordning: Borgerstyrt personlig assistanse (BPA).

Uloba og regjeringen er enige i at kommunene har vist manglende vilje og evne til å sikre familier med funksjonshemmede barn assistansen de har behov for. «Måten avlasting er organisert på i dag er så komplisert og vanskelig at mange familier lar være å bruke ordningen», sa helseminister Bent Høie på Ulobas fagdag i november 2014.

For å bøte på dette prioriterte regjeringen å sikre funksjonshemmede barn med stort assistansebehov rett til BPA fra 1. januar 2015. Alle funksjonshemmede barn med et langvarig behov for minst 25 timer assistanse i uken kan nå få BPA dersom familien ønsker det. I tillegg må kommunene vurdere om BPA passer for funksjonshemmede barn med et moderat assistansebehov.

Et enstemmig storting står bak rettighetsfestingen av BPA. Intensjonen er at funksjonshemmede barn skal få assistansen de trenger i sine hjem og nærmiljø. Det må Kommune-Norge respektere. Lokalpolitikere må vedta klare retningslinjer for hvordan kommunene skal informere funksjonshemmede og deres pårørende om BPA, og for hvordan BPA-søknader skal bli behandlet. Saksbehandlere bør få klar beskjed om å innvilge søknader om BPA fra foreldre til funksjonshemmete barn med assistansebehov.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook