Rett venstre

Et opprivende blikk bak avisoverskriftene om arbeidsinnvandring.

FILM: Ken Loach hadde alle skuespilleres drømmerolle å tilby i sin siste film, og han ga den til Kierston Wareing (30), som hadde gitt opp skuespillerkarrieren etter noen små tv-roller. Som den gradvis korrumperte arbeidsformidleren Angie er hun midtpunktet gjennom hele «It’s a Free World» og det er en utfordring hun takler på imponerende vis.

Ken Loach (72) har laget film siden midten av 60-tallet. Han var sosialrealistisk stjerne allerede den gang, gikk deretter i glemmeboka og sto opp fra de glemte på 90-tallet, med filmer som «Raining Stones», «Ladybird Ladybird» og «Land and Freedom». Seinest i 2006 vant han Gullpalmen i Cannes for «The Wind That Shakes the Barley», skrevet av Paul Leverty, som også har levert manus til årets film og en rekke andre siden «Carla’s Song» i 1996.

Darwinistisk

I motsetning til Barack Obama er Loach en vaskekte sosialist. Eller skal vi kalle ham darwinist? Vi lever i en brutal verden, de sterke spiser de svake, og de som er nær bunnen kommer seg fram ved å finne noen å tråkke på.

Men så var det politikken. Ting skjer ikke av seg selv. Som tittelen sier, det er en fri verden. For mange betyr det friheten til å bli utnyttet. Darwinismen må tøyles, som det heter i disse finanstider.

Ubehagelig nært

Synsvinkelen gjør at Loachs siste verk skiller seg fra andre fortellinger som tar for seg arbeidsinnvandringens skyggeside. Angie er i starten et offer, men som arbeidsformidler kaster hun seg inn i en verden der hensynsløshet gradvis kan bli en del av din personlighet, særlig hvis du som henne ikke er et perfekt menneske, har en 11 år gammel sønn med atferdsproblemer, mangler penger, arbeider hardt og har overlevd livet så langt gjennom å ta en rekke fillejobber.

I ei tid da polske arbeidere brenner inne i Drammen og mange ikke får betalt for sitt arbeid, har Ken Loach laget en film som føles ubehagelig nær hverdagen.

Rett venstre