Rett vest

JIM STÄ RK OG

Euroboys er nykommere på Hit40-lista denne uka med henholdsvis EP-tittelsporet «Morning Song» og comebacksingelen «One Way Street». Franske Phoenix er på 16.-plass med «Everything Is Everything», og Lene Marlin gjør et lite comeback med fjorårets flotte «You Weren't There». Alle har de til felles at de på ulike måter representerer det som nå må sies å være en offisiell revival for myk vellyd med røtter i 70-tallets California.

DET LIGGER I

softrockens natur at den skal være radiovennlig, så noen bombe er det ikke. Det interessante her, sett med hjemlige briller, er likevel hvordan Jim Stärk og Euroboys kommer fra hver sin kant rent musikalsk, men lander mykt praktisk talt på samme sted - Los Angeles cirka 1969 til 1979. Jim Stärk har puslet med akustisk folkrock ispedd elementer av country og jazz på sine to første album, og tilkjennegir med «Morning Songs»-EP-en en soulinspirert variant av mykrocken. Knut Schreiners Euroboys har tatt turen fra ambisiøs instrumentalrock, surf og easy listening via en runde med garasjerock før de treffsikkert plasserer seg i vestkystlandskapet.

FOR ET DYPERE

innblikk i vestkystpopens historie, er Barney Hoskyns' supre bok «Waiting For the Sun» fra 1996, oppdatert og nyutgitt i fjor, en sikker vinner. Den er en kronologisk, grundig og sosiokulturelt bevisst historieleksjon om musikkscenen i Los Angeles fra de glade jazzdager i etterkrigstida via The Byrds, Love, The Doors, CSN, Joni Mitchell og Gram Parsons og fram til hip hop, Guns N' Roses og grønsj. Her forteller Hoskyns, som også har gode bøker om The Band og countrysoul på samvittigheten, om hvordan utøvere fra sjangere som nettopp folk, jazz, country, surf,

easy listening og garasjerock tilsynelatende minglet og snortet seg på dekadent vis fram til den polerte, myke og solbrune lyden av California.

VI FÅR NOEN FLERE

eksempler på den framover. En ting er at selve L.A.-kasus nummer én, Brian Wilson, dukker opp i Oslo Konserthus i august. I et trendperspektiv er det likevel verdt å merke seg at Pharell Williams og hans N.E.R.D har med seg proto-vestkystgruppa Spymob som backingband når de inntar Quart-festivalen.