TEATER: Tjo hei, her skal det oppdateres! Byggmester Solness (Ola Otnes) kommuniserer med omverden gjennom solness.com, han går rundt i et heller uskjønt, hardt opplyst rom, sitter på plexiglasstoler og omgir seg med murrende lakeier med kresent utvalgte skjerf og briller. Inn i denne harde, striglete verden kommer Hilde Wangel (Julia Bache-Wiig) som et rosenkinnet naturbarn og river den feirede arkitekten ut av sin makelige bitterhet.

Tidsreise I programmet skriver regissør Pål Øverland at han opplever det å hente Ibsen ut av sin tid og plassere den i vår som«nødvendig» for at skuespill som «Byggmester Solness» skal oppleves som relevante. Denne anmelder er av den oppfatning at det kommer helt an på hvordan tidsreisen gjøres.

Øverlands grep har helt klart sin logikk, det er ikke krampaktig, som slike forflytninger kan være, men det er ikke spesielt interessant heller, det åpner ikke teksten for nye tolkninger — og dét å tvinge hovedpersonene til å fremføre noen av sine viktigste replikker som ganske umelodiøs sang er i alle fall ikke med på å bringe historien om kirker, hjem og luftslott noe nærmere.