Retten til å svare for seg
Ved slike åpenbare brudd på god presseskikk er Skavlan i godt selskap i alle fall blant norske journalister, skriver Carl-Erik Grimstad
For andre gang på kort tid er det begått etiske overtramp i Fredrik Skavlans talkshow på svensk TV. I januar lot han Ari Behn slippe til med krenkende påstander om undertegnede, i forrige uke var det den svenske journalisten Janne Josefsson som fikk gjennomgå, denne gang av forfatteren Liza Marklund. — Har man hatt en frådende, « gallskrikande» Janne Josefsson etter seg, da klarer man det meste, sa Liza Marklund til Skavlan.
Josefsson mente dette var ren fiksjon, han har verken truffet, brevvekslet eller snakket med Marklund på telefon. I begge tilfellene måtte SVT beklage overtrampet ved at hallotjenesten leste opp en beklagelse i etterkant av programmet uken etter. Jeg har sagt meg tilfreds med dette, Josefsson akter å forfølge saken. Han mener at beklagelsen burde vært lest opp av Skavlan selv.
Ved slike åpenbare brudd på god presseskikk er Skavlan i godt selskap i alle fall blant norske journalister. Retten til samtidig imøtegåelse av krenkende påstander er grunnfestet i presseetikken gjennom punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
