Retten til begrunnelse

Juryordningen: John O. Egeland er i Dagbladet nyttårsaften bekymret for juryens framtid. Grunnen til den økende motstand mot juryen, skal være at lekfolk i juryen stiller strengere krav til bevis enn fagdommerne, og dommernes – embetsstandens – klippetro på egen autoritet.

Jeg synes det er vanskelig å kjenne igjen dagens norske dommere som en yrkesgruppe med en «urokkelig tro» på egne evner til bevisvurdering. Tvert imot er det nettopp fordi vi erkjenner verdien av lekmannselementet at vi ønsker lekfolk med på avgjørelsen om tiltaltes skyld. Dette en grunnfestet oppfatning, basert på omfattende erfaringer med diskusjon med lekdommere i konkrete saker.

Kritikken mot juryordningen har nok fra noen hold vært knyttet til uforståelige frifinnelser, og til mistanke om at juryen har lagt vekt på irrelevante omstendigheter. Det viktigste argumentet har imidlertid vært at juryen treffer sine avgjørelser uten ett ord til begrunnelse. I rettssystemet har vi derfor endt opp med situasjon hvor en dom for naskeri av en sjokolade begrunnes, men ikke en dom for drap og voldtekt.

En begrunnelse av dommen er av stor betydning for rettssikkerheten. Det gir grunnlag for å etterprøve hvordan bevisene er oppfattet og loven er tolket. Det gir de involverte og samfunnet en mulighet for å forstå avgjørelsen, og gir domfelte et grunnlag for å påanke dommen, eller senere begjære saken gjenåpnet.

Det er lett å overse at Norges jurysystem er svært spesielt. Andre land har jury i førsteinstans, mens vi har jury i ankeinstansen. Brukes jury i førsteinstans, vil man etter anke få en begrunnet avgjørelse i ankedomstolen. Hos oss er det motsatt – man får en begrunnet dom i tingretten, men ingen begrunnelse for hvorfor man er skyldig eller uskyldig i ankeinstansen.

Høyesterett har nylig kommet til at lagmannsrettens avgjørelser om å nekte en ankesak fremmet, må begrunnes. Det blir da et temmelig uholdbart paradoks at skyldspørsmålet i de alvorlige straffesakene som faktisk blir fremmet til ankebehandling i lagmannsrettene, avgjøres uten begrunnelse.