Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

LEDER

Oppdrett:

Retten til mat uten miljøgift

Hvis laksenæringen ikke vil rense fiskefôret frivillig, bør myndighetene sørge for at de må.

Miljøgifter: Fiskefôret bør renses, slik at det blir mindre miljøgifter i maten vår. Foto: NTB scanpix
Miljøgifter: Fiskefôret bør renses, slik at det blir mindre miljøgifter i maten vår. Foto: NTB scanpix Vis mer
Leder

LEDER: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den svenske kommunen Åre har sluttet å servere norsk oppdrettslaks til barn i barnehager og elever i grunnskolen. Begrunnelsen er at lakseforet inneholder giftstoffer og at lakselus og rømninger fra anleggene truer bestanden av vill laks. Det vises til at vi ikke kjenner de langsiktige konsekvensene av de stoffene som finnes i oppdrettslaks.

At en svensk utkantkommune angriper oppdrettsnæringen er omtrent like virkningsfullt som å bruke sprettert mot en elefant. Og svaret fra næringen følger den faste oppskriften:

Det vil alltid være mulig å finne enkelte miljøgifter i mat, men poenget er at nivået ikke skal være skadelig. Det sørger myndighetene for. Mattilsynets prøver gjennom mange år viser at grenseverdiene ikke er oversteget.

Dette har næringen rett i. Men det forteller ikke hele historien. Og spørsmålet om miljøgifter i maten er slett ikke noe ansvar for myndighetene alene. Produsentene har et soleklart ansvar for hva de tilbyr forbrukerne.

Et viktig spørsmål er om grenseverdiene er forsvarlige, og om de utelukkende er fastsatt av hensyn til folkehelsen. Det er for eksempel godt kjent at norske myndigheter har motarbeidet forslag i EU om å senke grenseverdiene for enkelte skadelige stoffer. I praksis foretas en avveining som både tar hensyn til næringens interesser og folkehelsen.

Giftstoffer og fiskehelse handler også om eksportmuligheter og omdømme. Da Norge inngikk en avtale om salg av norsk laks til Kina, måtte Mattilsynet garantere at det ikke blir eksportert laks fra anlegg med fire definerte fiskesykdommer. Ifølge overvåkingsrapporten fra forrige uke hadde 124 norske anlegg påvist sykdommer som innebærer eksportforbud.

Laksenæringen har lagt seg på en linje der all forurensning av maten er ok så lenge grenseverdiene ikke brytes. Det er både uklokt og kortsiktig. I desember i fjor kom en ny rapport fra EFSA som er EUs organ for mattrygghet. Den konkluderte med at miljøgiftene vi får i oss gjennom maten er giftigere og mer helseskadelig enn tidligere antatt.

EU-organet anbefaler en dramatisk endring av grensene for miljøgifter som bl.a. finnes i feit fisk.

Det åpner en mulighet som laksenæringen bør gripe med begge hender. Det er nemlig mulig å rense lakseforet for miljøgifter. Det vil koste noen få kroner pr. kilo, men også øke næringens anseelse og forbrukernes helse og trygghet. Skjer det ikke frivillig, bør myndighetene sørge for at laks blir tryggere mat.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!