Retten til trygg mat

Trygg mat er et forbrukergode vi må kjempe for. Vi kan ikke lenger ta det for gitt at vi ikke blir syke av maten vi kjøper i butikken.

Trygg mat i form av en generelt god dyrehelse og matsmittestatus er et forbrukergode mange land misunner oss, og som vi må verne om. Som forbrukere tar vi det ofte for gitt at vi ikke blir syke av den maten vi kjøper i butikken. Nye sykdommer som kugalskap har skremt forbrukere over hele verden, samtidig som genmanipulert mat er godkjent markedsført både i USA og i Europa. Samtidig har handelen med mat økt. Økt handel med mat fører til økt smittepress på dyresykdommer og matbårne sykdommer.

Mat er mer enn noe vi blir mett av. Mat er kultur, glede og fellesskap. En svekket kontroll med maten og økt fare for matbårne sykdommer demper matgleden og ødelegger kosen. Spredningen av matbårne sykdommer gjennom økt transport av levende dyr og ferskvarer er et voksende helseproblem, og ødelegger mye av matgleden. Utilsiktet spredning av bakterier, virus, planter og annet biologisk materiale omtales gjerne som biologisk forurensning. Kort sagt er biologisk forurensning arter på feil sted i økosystemet. Både introduserte arter og genmanipulerte arter kan opptre som biologisk forurensning i naturen.

Biologisk forurensning skiller seg fra kjemisk forurensning ved at den er i stand til å formere seg. Derfor er det nesten umulig å rense opp eller rydde opp etter utslipp av biologisk forurensning. Opprydding og reparasjon av skade etter biologisk forurensning er i noen tilfeller umulig, og i de fleste tilfeller meget vanskelig og svært kostnadskrevende. Derfor er det viktig at vi er føre var, og lar tvilen komme naturen til gode, for å unngå at skade oppstår. Den biologiske forurensningen øker og truer både økosystemet og menneskenes helse. Den mest kjente formen for biologisk forurensning som direkte rammer mennesker er salmonella. Salmonella er en bakterie som smitter gjennom mat. Egg og kylling er spesielt utsatt for salmonellainfeksjon. Det økte smittepresset krever strengere kontroll og sikkerhetstiltak på veterinærområdet enn det vi har i dag. I en situasjon hvor vi på grunn av økt handel trenger mer kontroll med maten enn før, så gjør myndighetene paradoksalt nok det motsatte: de fjerner grensekontrollen. I stedet for å styrke kontrollen med maten, har regjeringen underskrevet en avtale med EU som innebærer at dagens grensekontroll med mat forsvinner, og at Norge blir en del av EUs felles veterinærområde. Dette innebærer at animalske næringsmidler som er produsert og kontrollert i samsvar med EUs lovverk i utgangspunktet kan omsettes fritt i Norge. Hvis Stortinget i høst godkjenner avtalen, vil det svekke dyre- og folkehelsa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å forsøke å bøte på skadene som oppstår som følge av at grensekontrollen forsvinner, har regjeringen lansert flere såkalte «kompenserende tiltak». Problemet med disse er at de stort sett er innrettet på å overvåke og forsøke å reparere skade, og i mindre grad på å forebygge. De foreslåtte overvåkings- og kartleggingsprogrammene er ikke direkte sykdomsforebyggende, og bygger ikke på føre-var-prinsippet. Statens helsetilsyn skriver i sitt innspill til landbruksmeldingen at de er bekymret for konsekvensene for folke- og dyrehelsa av at nasjonale myndigheter fratas virkemidler som følge av dereguleringen av internasjonal handel. Helsetilsynet skriver også at «vi er i tvil om de kompensatoriske tiltak som iverksettes for å demme opp mot økt smittepress er tilstrekkelige».

Flere av de «kompenserende tiltakene» er i seg selv gode tiltak. Problemet er at de skal kompensere for skaden som oppstår som følge av at grensekontrollen bortfaller. Hadde de «kompenserende tiltakene» vært supplerende tiltak for å styrke dagens kontroll med maten, kunne det samlet sett ha styrket kontrollen med mat i Norge. Det kunne ha økt sikkerheten og trygghetsfølelsen hos de fleste forbrukere. Grensekontrollen med mat er et av mange tiltak for å verne om den gode norske dyrehelsetilstanden og smittestatusen i Norge. Veterinæravtalen med EU fratar oss retten til å velge hvilke virkemidler vi skal ta i bruk i kontrollen med mat og levende dyr i Norge. I kampen mot farlige dyresykdommer og matsmitte er nettopp muligheten til å være fleksibel og agere raskt avgjørende. Veterinæravtalen vil gi oss et langt mer rigid system om vi vil sette i verk forskjellige tiltak. Det var ikke hensynet til norske forbrukere som sto sentralt da forhandlingene om en veterinæravtale med EU startet. Veterinæravtalen med EU var et norsk initiativ tatt av Arbeiderparti-regjeringen. Initiativet kom ikke fra EU, og avtalen er heller ikke kommet i stand som resultat av et nytt EØS-direktiv. Veterinæravtalen er en utvidelse av EØS-avtalen, på et område hvor Norge hadde forhandlet seg til varige unntaksordninger under EØS-forhandlingene i 1992. Bak ønsket om en ny veterinæravtale med EU har vært frykt for at EUs nye regelverk vil medføre mer kostbar og tidkrevende kontroll med norsk fiskerieksport. Uansett er det uakseptabelt at hensynet til folke- og dyrehelse skal underordnes framtidige eksportinteresser.

Det er rimelig å anta at under en prosent av norske forbrukere aner at en slik avtale skal behandles i Stortinget i høst. Så har heller ikke saken fått bred dekning i presse og media. Den manglende dekningen er skremmende med tanke på folkestyret og forbrukernes rett til å øve innflytelse. Det er flere forhold som gjør at avtalen ikke har fått større dekning:

1. Noen tror dette handler om EU, eller er et EØS-direktiv vi neppe kan legge ned veto mot. Begge deler er en misforståelse. Avtalen kom i stand på norsk initiativ. Det er viktig å understreke at dette IKKE dreier seg om norsk medlemskap i verken EU eller EØS, saken dreier seg om retten til trygg mat og til folke- og dyrehelsa i landet.

2. Noen tror grensekontrollen er et proteksjonistisk tiltak for å verne norske bønder. Dette er også feil. Grensekontrollen verner forbrukerne mot dårlig mat. Skal vi ha trygg mat i framtida, må vi også øke kontrollen med den norske maten. Da er det ikke et smart trekk å starte med å fjerne grensekontrollen.

Veterinæravtalen er ennå ikke vedtatt i Stortinget. Det er ennå tid til å debattere avtalen og konsekvensene av den. Uten en debatt er det forbrukerne, folke- og dyrehelsa som taper.