RETNINGSLINJER: Alle må blant annet kunne dokumentere at utgivelsens kvalitet er ivaretatt før manuset ble publisert, både faglig og språklig, skriver artikkelforfatteren om NFFs oppfølging av dem som mottar stipend. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
RETNINGSLINJER: Alle må blant annet kunne dokumentere at utgivelsens kvalitet er ivaretatt før manuset ble publisert, både faglig og språklig, skriver artikkelforfatteren om NFFs oppfølging av dem som mottar stipend. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Stipender:

Rettferdig stipendpolitikk

Når vi krever tilbakebetaling av stipender, er det ikke på grunn av faglitterært skjønn, men nødvendig byråkratisk og juridisk skjønn.

Meninger

Tone Bergli Joner har i Dagbladet 18. januar nok et utfall mot Norsk faglitterær forfatterforening og Det faglitterære fond, vedrørende tilbakebetaling av stipend. La meg få klargjøre litt i forbindelse med dette:

De prosjektene som har mottatt stipender av Det faglitterære fond er vurdert som gode og støtteberettigete ut fra et faglitterært skjønn. Både faglig og språklig skal prosjektet det søkes om, holde mål.

Dette gjaldt også for Bergli Joners prosjekt, og hun har fått mange stipender av NFF og Det faglitterære fond. Hun har mottatt stipend i 1982, 1987, 1989, 1994, 1997 og 2017. Hun er med andre ord en etablert faglitterær forfatter, og en som ofte og gjerne har mottatt støtte fra oss.

Våre stipendkomiteer vurderer søknader, ikke ferdige utgivelser. Og når du får stipend hos oss, blir du fulgt opp etterpå: Den som mottar stipend fra Det faglitterære fond, må skrive under en avtale for å bekrefte at midlene brukes etter hensikten.

Punktene i avtalene som inngås følger av et sett med retningslinjer som administrasjonen i NFF og Det faglitterære fond benytter for å sikre kvalitet og gjennomføring av forfatteres planlagte utgivelser.

Retningslinjene er vedtatt av årsmøtet i NFF og håndheves så entydig som mulig, og likt overfor alle. Alle stipendmottakere må for eksempel vise at stipendet førte til en utgivelse. Alle må også kunne dokumentere at utgivelsens kvalitet er ivaretatt før manuset ble publisert, både faglig og språklig.

Dette siste er spesielt viktig når forfatteren eller oversetteren vil gi ut bok på eget forlag, eller på et forlag uten redaktører og støtte på manusutvikling. Disse reglene står i avtaler som alle stipendmottakere signerer.

I noen uheldige tilfeller, og heldigvis er de sjeldne, hender det at forfattere eller oversettere ikke helt lykkes med sine prosjekter. Eller de lykkes delvis, og den dokumentasjonen de blir bedt om å fremskaffe med hensyn til redaksjonell kontroll, tilfredsstiller ikke punktene i avtalen som er inngått.

Da hender det at NFF også må utvise et byråkratisk og juridisk skjønn. Jeg tør si vi også bruker et forfatterøkonomisk skjønn: Hvor strenge skal vi være, når punkter i avtaler og retningslinjer ikke er oppfylt?

Dette er ikke et litterært skjønn. Det er oppfølging av en avtale og NFFs retningslinjer det er snakk om. Denne måten å følge opp forfattere på fører som oftest til svært gode resultater: Det kommer mange gode bøker ut med stipend fra NFF og Det faglitterære fond.

Og det er mange forfattere som gjennomfører, innenfor rimelig tid, også fordi NFF følger opp og ber om rapporter og tilbakemeldinger på hvordan det går. Og når bøker kommer ut, men forpliktelsene i avtalen ikke er oppfylt, forsøker vi å finne en balansert respons.

Det faglitterære skjønnet hos NFF er altså underveis omdannet til et formelt og byråkratisk skjønn. Det innebærer belastning for administrasjonen og fare for at man blir oppfattet som stivbent. Men det gjøres for et felles beste og for fremme av god faglitteratur og sakprosa i Norge.

Vi tror derfor ikke det tjener verken Joner eller oss, at slike saker fremsettes i media som eksempler på urettferdig og dårlig litterært skjønn. Vi ber deg heller, kjære medlem og gode forfatter: Bit i det sure eplet, forbli medlem og søk igjen!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook