Han vokste opp under de verst tenkelige kår, i formann Maos brutale tidsalder. Han så naboer og venner forsvinne. Andre ble slått i hjel av illsinte rødegardister. Frykten gjennomsyret alt og alle.

Maos død og reformene som fulgte tente et nytt håp. Søkende som han var, begynte han å stille spørsmål ved alt. Ved kommunistpartiets rett til å styre, ved korrupsjonen, nepotismen og dobbeltmoralen. Makthaverne sperret ham inne, men etter hver soning vendte han like frittalende tilbake. Tidlig på 2000-tallet kom Internett for alvor til Kina, og Liu omfavnet det nye mediet med begjær. Med ett så han «hele verden» på skjermen; i et av sine essays skriver han om henrykkelsen han følte, den var som en «geysir».

Det farlige frihetsbrevet

Med Internett så han muligheten til å nå et større publikum. Likevel var han skeptisk da venner forela ham teksten til det som skulle bli «Charter 08» – et frihetsbrev med krav om demokratiske rettigheter. Han følte at tiden ikke var moden. Først etter å ha tenkt seg om, skrev han under. Fra da av ofret han seg helt og fullt for saken, og Liu ble de kinesiske dissidentenes viktigste stemme.