Han vokste opp under de verst tenkelige kår, i formann Maos brutale tidsalder. Han så naboer og venner forsvinne. Andre ble slått i hjel av illsinte rødegardister. Frykten gjennomsyret alt og alle.
Maos død og reformene som fulgte tente et nytt håp. Søkende som han var, begynte han å stille spørsmål ved alt. Ved kommunistpartiets rett til å styre, ved korrupsjonen, nepotismen og dobbeltmoralen. Makthaverne sperret ham inne, men etter hver soning vendte han like frittalende tilbake. Tidlig på 2000-tallet kom Internett for alvor til Kina, og Liu omfavnet det nye mediet med begjær. Med ett så han «hele verden» på skjermen; i et av sine essays skriver han om henrykkelsen han følte, den var som en «geysir».
Det farlige frihetsbrevet
Med Internett så han muligheten til å nå et større publikum. Likevel var han skeptisk da venner forela ham teksten til det som skulle bli «Charter 08» – et frihetsbrev med krav om demokratiske rettigheter. Han følte at tiden ikke var moden. Først etter å ha tenkt seg om, skrev han under. Fra da av ofret han seg helt og fullt for saken, og Liu ble de kinesiske dissidentenes viktigste stemme.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger