KJØNNSNØYTRALT: Et kjønnsnøytralt toalett ved et universitet i Irvine, California. Foto: REUTERS/Lucy Nicholson
KJØNNSNØYTRALT: Et kjønnsnøytralt toalett ved et universitet i Irvine, California. Foto: REUTERS/Lucy NicholsonVis mer

Rettigheter blir ikke mindre ved at de deles på flere

Et godt utgangspunkt for arbeid med mangfold, er at ikke alt må forstås for å kunne respekteres. I kjønns- og identitetsspørsmål kan det være ting flere av oss ikke fult ut kan forstå.

Meninger

Feminisme handler blant annet om å anerkjenne at et samfunn fordeler makt urettferdig utfra kjønn og kropp, og å motarbeide disse strukturene. Når Tonje Gjevjon, som er lesbisk aktivist og selverklært feminist, bruker sin talerstol som spaltist i Dagbladet til å rakke ned på transkvinner, er det derfor noe som er både usolidarisk og historieløst.

Gjevjon bommer i sin forståelse av hva transkampen handler om, og det er vanskelig å se hva hun egentlig forsøker å formidle. Den feminismen hun representerer er ikke en feminisme vi kjenner oss igjen i. Det er vanskelig å forstå hvorfor hun opplever sin kvinnelighet truet av en gruppe minoritetskvinner som ønsker å delta i likestillingskampen. Det virker som Gjevjon har glemt at det en gang var lesbiske kvinner som henne, som fikk beskjed om at de måtte finne seg andre rom å kjempe i, fordi 8. mars skulle være for «ordentlige», heterofile kvinner. Å hevde at man selv mister rettigheter ved å gi en annen gruppe de samme rettighetene, er en argumentasjon de skeive bevegelsene kjenner igjen fra blant annet mange år med kamp om tilgang til ekteskapet. Rettigheter blir ikke mindre ved at de deles på flere.

Videre kjenner vi oss godt igjen i det Gjevjon mener når hun skriver at det lenge har vært et mål for den feministiske bevegelsen at det fysiske kjønnet ikke skal begrense oss. Det er et mål vi og de fleste andre feminister fremdeles jobber for, og det blir derfor selvmotsigende når Gjevjon i sitt innlegg hevder sin rett til å utdefinere en annen gruppe kvinner på bakgrunn av nettopp det hun kaller fysisk kjønn. Som organisasjoner som representerer mange transpersoner i Norge, vil vi gjerne delta i en debatt om vanskelige spørsmål vedrørende kjønn og menneskers kjønnsuttrykk. Men når Gjevjon benytter seg av generalisering og latterliggjøring, er det vanskelig å vite hvor man skal starte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun nevner blant annet «de aggressive transaktivistene», men det er vanskelig å vite hvem hun egentlig referer til. Vi i FRI og Skeiv Verden kan uansett forsikre om at vi ikke har som mål å utslette ord og begrep knyttet til kvinner og kvinnekroppen. At transpersoner velger å omtale sin egen kropp på bestemte måter, er derimot noe de må få frihet til uten å bli latterliggjort. Når det som kan tolkes som Gjevjons bekymring for hvem hun som lesbisk kvinne ønsker å ha sex med, kan vi også forsikre om at verken FRI eller Skeiv Verden har meninger om eller interesse av dette.

Noe vi derimot mener det er interessant å diskutere, er hvordan vi sikrer at alle kvinner opplever trygghet på alle arenaer. Gjevjon løfter blant annet frem spørsmål om garderober.

Et av hennes argumenter er at garderober kan oppleves utrygt for enkelte kvinner. Det er selvsagt noe vi skal ta på alvor og snakke om. Dette er likevel en avsporing fra debatten om hvem som skal få lov til å definere seg som kvinne. Men det må være mulig å diskutere praktiske utfordringer uten å kalle noen for uekte kjønn, mistenkeliggjøre folks motiver og legitimere diskriminering. Når det er sagt, så er vi gjerne med på en diskusjon om hvordan garderober skal utformes og se ut, slik at alle skal føle seg trygge og komfortable.

Et godt utgangspunkt for arbeid med mangfold, er at ikke alt må forstås for å kunne respekteres. I kjønns- og identitetsspørsmål kan det være ting flere av oss ikke fult ut kan forstå. Den skeive bevegelsen har stått skulder ved skulder og kjempet med kvinnebevegelsen for likestilling, og mot at kjønn skal begrense menneskets frihet og utfoldelse. Feminismen i 2017 må handle om å stå sammen for å kjempe mot undertryggende strukturer og krefter som søker å splitte oss. Gjevjon avslutter med å poengtere viktigheten med å ta hensyn til «majoritetsmenn» og «majoritetskvinner».

Vi misforstår ikke hva hun mener, vi forstår at hun vil trekke stigen opp etter seg. Vi er bare helt uenig i at dette er riktig. FRI og Skeiv Verdens prioriteringer vil være å jobbe for et samfunn som føles trygt for og kan romme alle, og på samme måte som samfunnet vårt gir fordeler til menn fremfor kvinner, så gir det fordeler til majoriteten fremfor minoritetene. Minoritetskamp utover egen interesse handler om å stå mange skulder ved skulder om saker som er viktige for noen av oss.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook