UTILGJENGELIG: I praksis er rettshjelp i ferd med å bli utilgjengelig for stadig flere, og dette langt inn i middelklassens rekker. Det haster med å skape en ny modell for fri rettshjelp, til glede for utsatte grupper, skriver lederen av Advokatforeningen i Oslo krets. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
UTILGJENGELIG: I praksis er rettshjelp i ferd med å bli utilgjengelig for stadig flere, og dette langt inn i middelklassens rekker. Det haster med å skape en ny modell for fri rettshjelp, til glede for utsatte grupper, skriver lederen av Advokatforeningen i Oslo krets. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Rettshjelpsordningen:

Rettshjelpsordningen er ikke god nok

Skal rettsstaten være en stat hvor de rike kan kreve sin rett?

Meninger

Likhet for loven er selve kjernen i rettsstaten, og et av vårt moderne samfunns viktigste bærebjelker. Jo mer likt loven fremstår og praktiseres, jo mer lik oppleves den av høy og lav.

Jo likere alle behandles av myndigheter og domstoler, desto mer effektivt vil rettsstaten beskytte oss alle mot små og store overgrep, fremme rettferdighet og like muligheter, motvirke fattigdom og hindre korrupsjon.

Desto mer vil den motvirke sosial ulikhet og uro, skape økonomisk og kulturell utvikling – og bidra til transparens og etterrettelighet fra politikere og myndigheter.

Det er disse sammenhengene ​som gjør at de landene som har den mest velfungerende rettsstaten, også har den beste økonomiske og kulturelle utviklingen, det høyeste utdanningsnivået, den beste folkehelsen, den høyeste levealderen, den høyeste tilliten imellom folk og mellom befolkning og myndigheter – og en rekke andre kvaliteter som de fleste samfunn higer etter.

Mens det er lett å være enig om verdien av likhet for loven, er det meget utfordrende å sørge for at samfunnet faktisk fungerer etter dette prinsippet. Problemet er nemlig at loven også blir stadig mer omfattende, uoversiktlig og komplisert. En økende del av lovverket er det dermed bare et privilegert mindretall som kjenner og forstår – og evner å nyttiggjøre seg.

Så hvordan forhindre at loven styrker den sterkes rett, helt mot sin hensikt? I utgangspunktet er dette enkelt å svare på: En lov som skal være lik for alle, må være tilgjengelig for alle.

Det viktigste verktøyet samfunnet har for dette, er utdanning, det nest viktigste er rettshjelp. Problemet er at den som har lite av det første, gjerne ikke har råd til det andre.

Dagens rettshjelpslov ble vedtatt i 1980, og var ment som en sosial støtteordning for å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv hadde økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning. Det var utpregede lavinntektsgrupper som sto i fokus, da man antok at de brede lag av befolkningen selv kunne finansiere utgiftene til advokat.

Siden den gang har to ting skjedd: Politikerne har gitt borgerne stadig nye rettigheter, uten at rettshjelpsloven er utvidet til å omfatte disse. Samtidig har rettshjelpslovens øvre inntektsgrenser stått uendret.

Til og med uførepensjonister har i dag for høy inntekt til å få fri rettshjelp, mens de fleste av dem åpenbart har for lav inntekt til å kunne finansiere rettshjelp i noe omfang selv.

«Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko», uttalte ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett Ruth Anker Høyer til Dagens Næringsliv for om lag et år siden.

Hun hadde gjennomført en undersøkelse som viste at når privatpersoner tok mindre tvistesaker til lagmannsretten, risikerte den tapende part å ende opp med en regning på mellom 300 000 og 700 000 kroner.

Rettshjelp er et helt sentralt velferdsgode – for oss alle. I praksis er rettshjelp i ferd med å bli utilgjengelig for stadig flere, og dette langt inn i middelklassens rekker.

Det haster med å skape en ny modell for fri rettshjelp, til glede for utsatte grupper. Og det haster med å skape nye og rimeligere rettshjelpstilbud, og billigere tvisteløsningsmodeller, til glede for alle grupper.

Norge har en av verdens mest velfungerende rettsstater. Å ta vare på den, er en kamp for all den likhet, forutsigbarhet, tillit, etterrettelighet og velstand som en god rettsstat drar med seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook