DEBATT

Rettshjelpsordningen:

Rettshjelpsordningen er ikke god nok

Skal rettsstaten være en stat hvor de rike kan kreve sin rett?

UTILGJENGELIG: I praksis er rettshjelp i ferd med å bli utilgjengelig for stadig flere, og dette langt inn i middelklassens rekker. Det haster med å skape en ny modell for fri rettshjelp, til glede for utsatte grupper, skriver lederen av Advokatforeningen i Oslo krets. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
UTILGJENGELIG: I praksis er rettshjelp i ferd med å bli utilgjengelig for stadig flere, og dette langt inn i middelklassens rekker. Det haster med å skape en ny modell for fri rettshjelp, til glede for utsatte grupper, skriver lederen av Advokatforeningen i Oslo krets. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Likhet for loven er selve kjernen i rettsstaten, og et av vårt moderne samfunns viktigste bærebjelker. Jo mer likt loven fremstår og praktiseres, jo mer lik oppleves den av høy og lav.

Jo likere alle behandles av myndigheter og domstoler, desto mer effektivt vil rettsstaten beskytte oss alle mot små og store overgrep, fremme rettferdighet og like muligheter, motvirke fattigdom og hindre korrupsjon.

Desto mer vil den motvirke sosial ulikhet og uro, skape økonomisk og kulturell utvikling – og bidra til transparens og etterrettelighet fra politikere og myndigheter.

Det er disse sammenhengene ​som gjør at de landene som har den mest velfungerende rettsstaten, også har den beste økonomiske og kulturelle utviklingen, det høyeste utdanningsnivået, den beste folkehelsen, den høyeste levealderen, den høyeste tilliten imellom folk og mellom befolkning og myndigheter – og en rekke andre kvaliteter som de fleste samfunn higer etter.

Mens det er lett å være enig om verdien av likhet for loven, er det meget utfordrende å sørge for at samfunnet faktisk fungerer etter dette prinsippet. Problemet er nemlig at loven også blir stadig mer omfattende, uoversiktlig og komplisert. En økende del av lovverket er det dermed bare et privilegert mindretall som kjenner og forstår – og evner å nyttiggjøre seg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer