<cutline_leadin>UTENFORSKAP:</cutline_leadin> Det er ingen tvil om at rettsliggjøring på individnivå er positivt hvis man kan hevde sin rett. For dem som ikke kan det, er rettsliggjøringen en ny kilde til utenforskap, skriver Jussbuss. <cutline_name>Foto: Berit Roald / NTB scanpix </cutline_name>
UTENFORSKAP: Det er ingen tvil om at rettsliggjøring på individnivå er positivt hvis man kan hevde sin rett. For dem som ikke kan det, er rettsliggjøringen en ny kilde til utenforskap, skriver Jussbuss. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

Rettshjelpsordningen:

Rettshjelpsordningen må revideres

Ordningen er skåret til benet, og resultatet er et tilnærmet illusorisk tilbud. Folks rettssikkerhet er avhengig av at noen jobber gratis.

Meninger

Dagbladet skriver mandag om klasseskillet i rettsstaten. Rike advokatfirmaer blir rikere, mens folk flest ikke kan betale for rettshjelp. Jussbuss startet som et forskningsprosjekt for å undersøke om det fantes et udekket rettshjelpsbehov, og allerede i 1971 så vi at behovet var både stort og skjevt sosialt fordelt.

Samtidig skjer en økende rettsliggjøring som øker behovet for nettopp rettshjelp. Det er ingen tvil om at rettsliggjøring på individnivå er positivt hvis man kan hevde sin rett. For dem som ikke kan det, er rettsliggjøringen en ny kilde til utenforskap. Rettighetene forblir ord på papir.

Egeland skriver om rettsliggjøringen at «En undervurdert effekt av denne utviklingen er det økte ansvaret som faller på offentlig myndighet», og peker på førstelinjen. Jussbuss mener at den offentlige rettshjelpsordningen er en sentral del av myndighetenes ansvar for å demme opp for de negative konsekvensene av rettsliggjøringen.

Rettshjelpsloven fra 1980 skulle sikre tilgang på rettshjelp for dem som ikke kan betale selv. Etter hyppige innstramminger sitter vi igjen med en så begrenset lov at de fleste juridiske spørsmål faller utenfor. Ordningen er skåret til benet, og resultatet er et tilnærmet illusorisk tilbud.

I 2017 mottok Jussbuss 6072 henvendelser, men heller ikke vi kan dekke hele behovet. For det første må vi avgrense av kapasitetshensyn. Vi bistår i de sakstypene vi mener det er størst behov, men ser likevel at rettsområder med stor velferdsmessig betydning ikke dekkes av noen.

For det andre kan vi bare bistå i utenomrettslige saker. Vi prøver å løse sakene på et tidlig stadium, men står vi igjen med et uriktig eller urimelig resultat, er det ikke annet å gjøre enn å håpe at et advokatfirma vil ta saken gratis.

Folks rettssikkerhet er altså avhengig av at noen jobber gratis, enten det er Jussbuss eller pro bono-advokater.

Bevilgningene til rettshjelpstiltakene ble heldigvis reddet i høst, men regjeringen viser ingen vilje til å satse på den offentlige ordningen.

I 2016 vedtok Stortinget å gjennomgå rettshjelpsordningen for å «sikre at den blir mest mulig rettferdig, målrettet og effektiv». Siden har ingenting skjedd.

Gjennom den offentlige rettshjelpsordningen kan vi ivareta borgernes rettssikkerhet. Det koster selvfølgelig penger, men det er dyrere å la rettssikkerheten forfalle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook