Rettslig vern mot diskriminering

I DAGBLADET den 1. februar i år stiller Dag Øistein Endsjø spørsmål ved om jeg ønsker å utdefinere funksjonshemmede, homofile og politiske opposisjonelle fra Holocaust. Det gjør jeg selvsagt ikke.

Regjeringen er opptatt av å styrke det rettslige vernet mot diskriminering for alle grupper i samfunnet. Likestillingsloven verner mot diskriminering på grunn av kjønn. Nye kapitler i arbeidsmiljøloven styrker det rettslige vernet mot diskriminering på mange grunnlag, bl.a. seksuell orientering og funksjonshemming. Også i boliglovene har regjeringen innført diskrimineringsbestemmelser.

Regjeringens forslag til lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. omfatter alle samfunnsområder. Et utvalg skal i april 2005 legge fram forslag til et sterkt og effektivt vern for funksjonshemmede. Jeg er enig i at de ulike tiltakene for å styrke vernet mot diskriminering som har vært gjort eller pågår aktualiserer spørsmålet om en helhetlig lovgivning som dekker alle former for diskriminering.

SELV OM VI mangler en helhetlig lovgivning mot diskriminering, godtar vi ikke diskriminering på grunn av seksuell orientering, funksjonshemming eller andre grunnlag. Gjennom menneskerettsloven har vi inkorporert menneskerettighetskonvensjoner som forbyr diskriminering, og at disse konvensjonene skal gå foran annen lovgivning dersom det er motstrid mellom norsk lov og konvensjonene. Regjeringens utgangspunkt er at all diskriminering er uakseptabel og må bekjempes.

Samtidig vil jeg understreke at bedre lovverk kun er ett av flere virkemidler for å bekjempe diskriminering. Diskriminering bekjempes ikke i rettssalen alene. Arbeidet mot diskriminering gjennom holdnings- og påvirkningsarbeid er minst like viktig.