Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Rettsoppgjør i Irak

For at rettsoppgjøret skal bli oppfattet som upartisk, rettferdig og uavhengig, bør FN etablere en egen domstol for Irak, skriver Gunnar M. Karlsen.

ETTER AT

Baath-partiet kom til makten i Irak i 1968, og særlig etter at Saddam Hussein tok over ledelsen av partiet i 1979, begikk det en rekke grove overgrep, inkludert folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. I gjenoppbyggingen av Irak må derfor rettsoppgjør, andre tiltak for forsoning og etablering av rettsstat stå sentralt. For at rettsoppgjøret skal bli oppfattet som upartisk, rettferdig og uavhengig, bør FN etablere en egen domstol for Irak. Å overlate oppgaven til amerikanske militærdomstoler eller til det irakiske rettsvesenet er ingen god løsning.

ET ALVORLIG

hinder i forhold til å etablere en internasjonal domstol er Bush-administrasjonens preferanse for nasjonale løsninger. Kan det likevel være mulig å få USA med på at rettsoppgjøret i Irak bør skje med basis i et FN-vedtak? Et kompromiss kan være å etablere en blandet internasjonal-nasjonal domstol, etter modell av den nye domstolen for Sierra Leone. Den er etablert på basis av en avtale mellom Sierra Leone og FN, og har sterk internasjonal deltakelse som sikrer uavhengighet i forhold til myndighetene. Domstolen har egne opplæringsprogrammer slik at den på sikt kan bidra til å styrke rettsvesenet i Sierra Leone.

USAs KAMPANJE

mot den faste internasjonale straffedomstolen er ikke bygd på absolutt motstand mot internasjonale rettsoppgjør. USA har støttet de internasjonale domstolene for det tidligere Jugoslavia og Rwanda, som ble etablert av FNs sikkerhetsråd i 1993 og 1994. De amerikanske myndighetene er også blant de største bidragsyterne til den nye spesialdomstolen for Sierra Leone. President Clinton var tilhenger av å etablere en fast internasjonal straffedomstol, men da vedtektene var ferdigforhandlet uten at USA hadde fått gjennomslag for sine synspunkter stemte USA imot. Likevel forble USA deltaker i prosessen med å opprette domstolen helt til president Bush avsluttet dette engasjementet, og startet en kampanje for å sikre at USA ikke kan bli berørt av dens virksomhet.

Det er flere grunner til at rettsoppgjøret i Irak bør være internasjonalt. Iraks rettsvesen har helt siden slutten av 1960-tallet vært underlagt Det revolusjonære kommandorådet. Det mangler totalt uavhengighet, og kan derfor ikke utgjøre en ramme for et rettsoppgjør som står og faller med at det fremstår som rettferdig, uavhengig og upartisk. Dette gjelder selv om man supplerer det med internasjonale etterforskere og dommere, slik man gjør i rettsoppgjøret på Øst-Timor.

ET ANNET VIKTIG

anliggende er å unngå «seierherrens justis». Dette er den alvorligste anklagen mot rettsoppgjørene i Nürnberg og Tokyo etter andre verdenskrig. En domstol sammensatt av eksil-irakere og amerikanere kan vanskelig unngå et slikt stempel. Faren for økt polarisering mellom muslimske land og Vesten tilsier også at det vil være klokt å inkludere etterforskere, anklagere og dommere fra muslimske land.

Rettsoppgjøret vil ha et stort omfang av overgrep å forholde seg til. Mange av dem er så alvorlige at de i folkeretten er definert som et internasjonalt anliggende. Fra 1977 til 1987 ble over 4000 kurdiske landsbyer lagt i grus i Nord-Irak og innbyggerne tvangsflyttet. I sluttfasen av krigen mellom Irak og Iran, startet myndighetene i Bagdad militære angrep som tok livet av mer enn 100 000 sivile kurdere. Spesielt brutal var den såkalte Anfal-kampanjen fra februar til september 1988, hvor giftgasser ble brukt i stort omfang. Det er ingen tvil om at det her er grunnlag for folkemordstiltale.

Regimet har også gjort seg skyldig i «forbrytelser mot menneskeheten», som er omfattende og særlig alvorlige angrep på sivilbefolkningen. Helt fra begynnelsen av sin tid som leder i Irak, har Saddam Hussein undertrykt Shia-muslimer og andre befolkningsgrupper i sumpområdene i Sør-Irak. I perioder har denne undertrykkelsen vært særlig intens, ikke minst etter opprøret som USA oppfordret til i 1991.

KRIGSFORBRYTELSER

både i krigen mot Iran og i forbindelse med okkupasjonen av Kuwait i 1990, vil også stå sentralt. I tillegg har det vært et generelt mønster med undertrykkelse, «forsvinninger», tortur og andre alvorlige forbrytelser i hele perioden etter at Saddam Hussein kom til makten.

Selv om det internasjonale samfunn har vært uenige om hvordan man skal behandle regimet, så er det stor grad av enighet om beskrivelsen av omfanget av undertrykkelse og forbrytelser. Den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch anslår at et sted mellom 250000 og 290000 mennesker er «forsvunnet» i løpet av Saddam Husseins presidentperiode. Overgrepene har vært rettet mot egne borgere såvel som borgere av andre stater. Disse forholdene tilsier i seg selv at det internasjonale samfunn bør være med på det oppgjør som må finne sted.

INNVENDINGER

mot internasjonale rettsoppgjør er at de er dyre, tar lang tid og skjer i for stor avstand fra det samfunn som er blitt skadelidende. Domstolene for det tidligere Jugoslavia og Rwanda koster hver 80 til 100 millioner dollar per år. Det er mye penger, men disse internasjonale institusjonene har bidratt til en upartisk, rettferdig og uavhengig straffeforfølging av de med størst ansvar for overgrepene.

Særlig domstolen for Rwanda er blitt kritisert for å være lite effektiv. Denne kritikken er i stor grad berettiget. Men i opprettelsen av en ny internasjonal domstol kan man bygge på erfaringene fra disse domstolene, slik spesialdomstolen for Sierra Leone er et eksempel på. Her forutsetter man at hovedforhandlingene skal være ferdige i løpet av tre år. Det er mulig å etablere en effektiv internasjonal domstol ved at man nøye avgrenser mandatet, rekrutterer på basis av kompetanse og etablerer effektive planer og rutiner.

DESSUTEN VIL

etterforskningen ikke starte på bar bakke. I mars 1991 ble 18 tonn med dokumenter om strategien bak og hensikten med angrepene på kurderne funnet i Nord-Irak og fløyet til USA. Dokumentene er blitt analysert av Human Rights Watch med sikte på å straffeforfølge de ansvarlige. Organisasjonen anslår at den har bevis som vil holde i retten mot mer enn 115 tidligere toppfolk i Hussein-regimet.

Sierra Leone-domstolen er et eksempel på at det er mulig å løse problemet med stor distanse til det samfunnet som er berørt av forbrytelsene. Her skal sakene behandles i offentlighet i hovedstaden Freetown og med radio-overføring til alle deler av landet. En internasjonal domstol for Irak bør ligge i Bagdad og rettsmøtene må være tilgjengelig for offentligheten så langt det er mulig utfra sikkerhetshensyn.

Endelig er det et argument for å gjennomføre et internasjonalt rettsoppgjør at det vil hindre at dødsstraff blir brukt. Irak har opplevd nok henrettelser og død.

ET EGET SPØRSMÅL

er hvilken domstol som kan ta seg av krigsforbrytelsene som kan ha skjedd i løpet av den siste golfkrigen. Pentagon ønsker at amerikanske militærdomstoler skal gjøre det. En bedre løsning er å gi en nyopprettet internasjonal domstol oppgaven. Eller Sikkerhetsrådet kan overlate det til den faste straffedomstolen.

Rettsoppgjør er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Det vil omfatte de med størst ansvar for overgrepene. Norske myndigheter bør fronte et internasjonalt rettsoppgjør, såvel som komplementære mekanismer for sannhet og forsoning. De nye myndighetene i Irak bør sterkt oppfordres til å ratifisere vedtektene for den faste straffedomstolen, slik Afghanistan har gjort. Det er en håndfast måte å ta avstand fra forbrytelser mot menneskeheten i fremtidens Irak.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media