Rettsoppgjøret i Rwanda

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NORGE BØR SPILLE

en aktiv rolle i forhold til rettsoppgjøret etter folkemordet i Rwanda, blant annet ved å søke å påvirke myndighetene til å styrke rettssikkerheten i det nasjonale rettsoppgjøret og til å samarbeide med Den internasjonale domstolen for Rwanda. Hvis det folkelige rettsoppgjøret i gacaca-domstolene ikke oppleves som rettferdig av befolkningen, legges grunnlag for ny konflikt.

Norge bør også samarbeide med myndighetene i Rwanda om å straffeforfølge personer i Norge som deltok i folkemordet. På den måten vil norske myndigheter kunne bidra til at rettsoppgjøret skjer på en betryggende måte. Norge er dessuten forpliktet til å straffeforfølge slike forbrytelser under FNs konvensjon mot folkemord.

UNDER FOLKEMORDET

i Rwanda fra 6 april til midten av juli 1994 ble om lag en million mennesker drept. Det skjedde i en kontekst av en blodig borgerkrig som startet i oktober 1990, da Rwandas patriotiske front (RPF) ledet av nåværende president Paul Kagame, angrep fra baser i Uganda. Det var et nøye planlagt forsøk på å iverksette en «endelig løsning» på maktkampen i landet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer