Rettssaken mot Pamuk

YTRINGSFRIHET: Blir Orhan Pamuk en brikke i en hestehandel mellom Tyrkia og EUs forhandlingsdelegasjoner?

Sammenlignet med det rabalder som braket løs for et snaut år siden, er det en nesten skummel taushet som omgir rettssaken mot den tyrkiske forfatter og nasjonalikon Orhan Pamuk som i dag blir innledet i Istanbul. Avisene har vært knappe med informasjon og det som blir skrevet om Pamuk-saken er nesten utlukkende relatert til de pågående medlemskapsforhandlingene mellom Tyrkia og EU. Det var den 6. februar i år Pamuk ytret i den schweisiske avisen Tages Anzeiger at 30000 kurdere og en million armenere hadde blitt utryddet i Tyrkia. Kravet om at Tyrkia skal innrømme dette ikke-tema i landets moderne historieskrivning - folkemordet 1915 - provoserte frem motreaksjoner blant tyrkiske ultra-nasjonalister. Etter Pamuks uttalelse, svarte en ultranasjonalistisk avis med rubrikken: «Bring forræderen til taushet!».

BRÅKET FIKK Pamuk til å reise fra Tyrkia av frykt for sin sikkerhet. Samtidlig beordret en distriktsguvernør alla distriktets biblioteker å luke vekk bøker av Pamuk. Imidlertid ble det straks oppdaget at den Nobelpristippede forfatter ikke i det hele tatt var representert i bibliotekenes bokhyller.Alt dette kom på et meget upassende tidspunkt for den Tyrkiske regjeringen. Tyrkia, som med tanke på de pågående medlemskapsforhandlingene med EU, har prøvd å bedre sitt rykte når det gjelder menneskerettigheter, er uhyre sensitiv når det gjelder både den armenske og den kurdiske saken. Derfor kriminaliserer en nystiftet lov - paragraf 301 - det som blir kalt en fornedring av den Tyrkiske nasjonale identitet, Republikken og de offisielle institusjoner og organisasjoner. Det er denne lov, som i følge mange gjør ytringsfriheten til nærmest en spøk, som også står i veien for nettopp de pågående forhandlingene med EU. Samme lov som ifølge internasjonale PEN strider mot både FNs og Europarådets avtale om sivile og menneskelige rettigheter.

SAMTIDIG SKAL man ikke glemme at Pamuks ytring faktisk har fått positive konsekvenser i Tyrkia. For nesten nøyaktig ti år siden - da med Pamuk som en av de som forsvarte hans rett til å uttrykke seg - ble forfatteren Yasar Kemal stilt for retten etter å ha kritisert den tyrkiske stats behandling av kurdernes militære aktiviteter i utenlandsk media. Jamfør dette med det faktum at Tyrkias ledende avis, Hürriet, etter Pamuks uttalelser i februar faktisk publiserte en serie artikler om hendelsene 1915, hvor tyrkiske og armenske historikere karakteriserte denne massakre som et folkemord, et begrep som Pamuk selv aldri hadde brukt. Til forsvar for alle de som hevder at Tyrkia har nærmet seg Vest-Europas (les: EUs ) krav, ville denne debatt ha vært helt utenkelig bare for noen år siden.Og det er i dette sammenheng man skulle kunne se Orhan Pamuk, og de mange andre som nå prøver ytringsfrihetens grenser i Tyrkia, som en slags foreløpere for et mer demokratisk land, et land hvor en av de engelskspråklige avisene Turkish Daily har som motto: «Your gateway to Turkey on the way to Europe».

ORHAN PAMUK slåss ikke bare for sin rett å si hva han ønsker å si, han bruker også sin status for å tøye og teste grensene for hva det EU-aspirerende Tyrkia sier seg villig til å gjennomføre. Det er mange som står bak ham, ikke bare en framvoksende middelklasse og dens ønske om et mer modernisert vesteuropeisk samfunn, men også andre journalister og forfattere hvis navn vi sjelden ser i internasjonal media, som bestandig blir kneblet og forsvinner inn i fengselshullenes glemsel.Iblant får man en nesten skummel følelse hvordan fiksjon og virkelighet veves inn i hverandre. I romanen «Snø» beskriver Pamuk en dikter som har blitt gissel i en politisk intrige uten fluktvei. Den seneste utviklingen i Pamuk-saken kommer derfor delvis som en bombe: Avisen Radikal meldte på tirsdag at domstolen i Sisli i Istanbul har besluttet at saken skal bli prøvet under den gamle loven som gjaldt før juli i år, og som ifølge bedømmere vil gi Pamuk en større sjanse til å gå fri. I praksis betyr detta at domstolen vil kunne avvise saken hvis ikke justisministeren før fredag sender en skriftlig melding om at saken skal fortsette. Forvirringen blir ikke mindre av at justisminister Cemil Cilik ikke synes å ville blande seg inn i dette.

OG OM DET ikke hadde vært for denne nesten konspiratoriske taushet som hviler over pressen, så burde utfallet være gitt på forhånd, med tanke på Tyrkias forhandlinger med EU. Men det er nettopp denne EU-faktoren som kan gjøre at utfallet går i motsatt retning. For det er paradoksalt nok ikke den tyrkiske regjering som er Pamuks banemenn, men snarere de ultrakonservative og nasjonalistiske grå eminenser som gjenfinnes på andre steder i det tyrkiske samfunn, samme krefter som tidligere har dømt den nåværende statsministeren til ti måneders fengsel (da han som borgermester i Istanbul leste opp et dikt som viste seg å være upassende).

VIL SAMME DOMSTOL nå se mellom fingrene fordi det dreier seg om et av landets kulturelle ikoner? Vil Tyrkia gå med på EUs krav om forandring, eller vil man finne en politisk løsning hvor man får både i pose og sekk - dvs. gi Pamuk en symbolsk straff og samtidlig påskynde den såkalte demokratiseringsprosessen?Blir Orhan Pamuk en brikke i en hestehandel mellom Tyrkia og EUs forhandlingsdelegasjoner? Hvilke forandringer krever sjefsforhandler Olli Rehn & co i bytte for at Tyrkia sperrer inne Pamuk en stund og dermed redder både sin integritet og sin nasjonale stolthet?